- Vi vil at skjenkebevillingen også skal være basert på arbeidsmiljøet til de ansatte, sier Claus Jervell fra Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening. Han tror også at det hadde hatt stor betydning hvis man kunne miste skjenkebevillingen hvis man brøt arbeidsmiljøloven.

- Det er jo rart at ikke de ansattes vel ikke blir like mye vektlagt som kundens, sier Jervell.

I Bergen har de innført en mildere modell av Jervells forslag.

- Her må bevillingshaver sende inn en erklæring som bekrefter at alle ansatte er registerte i Arbeidstakeregisteret, har lovlig arbeidskontrakter og at de har fått yrkesskadeforsikring, sier kontorsjef i kontor for skjenkesaker, Gro Gaarder. Loven er fem år gammel. I Bergen er det 286 skjenkebevillinger, og omtrent ett sted mister skjenkebevillingen i året.

- Vi tror at det har hatt en viss virkning. Trusselen om å miste skjenkebevillingen får flere til å følge loven, sier Gaarder.

- Skandaløst

- Vi synes det er skandaløst at så mange norske studenter undergraver rettighetene til utelivsarbeiderne, sier Claus Jervell fra Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening. Han forteller at de fleste som tar kontakt med dem har innvandrerbakgrunn.

- Det er de som blir på stedet. De norske ungdommene er ofte bare der en kort periode mens de studerer, sier Jervell. Han mener at det er for lav kunnskap om arbeidsrettigheter blant norske ungdommer.

- Hvis man jobber på bar og studere samtidig er man fortsatt en bararbeider. Vi ser ofte at norske ungdommer først organiserer seg når de har gjort ferdig utdannelsen sin. Samtidig glemmer de at de har ødelagt arbeidsforholdene for de lavlønnede på veien, sier Jervell.

Utelivstesten

På torsdag gjennomførte Klassekampen en stor utelivstest der 30 utesteder i Oslo ble undersøkt. På flere steder jobbet folk gratis, og de hadde ikke kontrakt. På de fleste stedene tjente folk under minstetariffen til Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening som er 112 kroner i timen. De fleste fikk ikke kveldstillegg, og mange steder ga ikke det lovpålagte overtidstillegget. 29 av 30 utesteder opplyste at de ikke hadde inngått tariffavtale.

- Dette stemmer overens med det inntrykket vi har. Folk er underbetalte, og som regel heller ikke fagorganiserte, forteller Jervell. Han tror utelivsbransjen er den bransjen hvor LO står svakest.

- Det er åpenbart at man ikke har satset nok på bransjen. Men dette gjelder ikke bare LO. Dette gjelder også hele det norske samfunnet, sier Jervell.

Han er spesielt forferdet over at man bruker så mange ekstrahjelper.

- Vi forstår behovet. Problemet oppstår når de som har ekstrahjelpkontrakter egentlig jobber med vanlig arbeid. Vi ser ikke på ekstrahjelpkontrakt som en reell arbeidskontrakt, og det skaper stor usikkerhet for de ansatte. Greit å være ekstrahjelp når man er hipp og likt av sjefen. Det blir verre hvis man ikke kommer like godt overens. Da har man ingen rettigheter, sier Jervell.

- Trenger større åpenhet

Jervell mener at det er viktig med større åpenhet rund de ansattes lønninger i utelivsbransjen. Derfor reagerer han sterkt på for eksempel utestedet Mono sin praksis om å drive personlige lønnsforhandlinger.

- Dette skaper bare splittelse, og de ansatte mister muligheten til å slåss sammen for bedre rettigheter, sier Jervell. Han reagerer også på at såpass mange utesteder ikke vil oppgi hvilken lønn de gir sine ansatte.

- For å få til forandringer trenger vi større åpenhet rundt forholdene i bransjen, sier Jervell.

- Mange sier at de har det bra. At de derfor ikke trenger å organisere seg?

- Hvis man har det bra er det enda større grunn til å organisere seg. Slik sikrer man rettighetene både for seg selv for dem som kommer etter en, avslutter Claus Jervell fra Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening.

- Vi vil at skjenkebevillingen også skal være basert på arbeidsmiljøet til de ansatte, sier Claus Jervell fra Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening. Han tror også at det hadde hatt stor betydning hvis man kunne miste skjenkebevillingen hvis man brøt arbeidsmiljøloven.

- Det er jo rart at ikke de ansattes vel ikke blir like mye vektlagt som kundens, sier Jervell.

I Bergen har de innført en mildere modell av Jervells forslag.

- Her må bevillingshaver sende inn en erklæring som bekrefter at alle ansatte er registerte i Arbeidstakeregisteret, har lovlig arbeidskontrakter og at de har fått yrkesskadeforsikring, sier kontorsjef i kontor for skjenkesaker, Gro Gaarder. Loven er fem år gammel. I Bergen er det 286 skjenkebevillinger, og omtrent ett sted mister skjenkebevillingen i året.

- Vi tror at det har hatt en viss virkning. Trusselen om å miste skjenkebevillingen får flere til å følge loven, sier Gaarder.

- Skandaløst
- Vi synes det er skandaløst at så mange norske studenter undergraver rettighetene til utelivsarbeiderne, sier Claus Jervell fra Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening. Han forteller at de fleste som tar kontakt med dem har innvandrerbakgrunn.

- Det er de som blir på stedet. De norske ungdommene er ofte bare der en kort periode mens de studerer, sier Jervell. Han mener at det er for lav kunnskap om arbeidsrettigheter blant norske ungdommer.

- Hvis man jobber på bar og studere samtidig er man fortsatt en bararbeider. Vi ser ofte at norske ungdommer først organiserer seg når de har gjort ferdig utdannelsen sin. Samtidig glemmer de at de har ødelagt arbeidsforholdene for de lavlønnede på veien, sier Jervell.

Utelivstesten
På torsdag gjennomførte Klassekampen en stor utelivstest der 30 utesteder i Oslo ble undersøkt. På flere steder jobbet folk gratis, og de hadde ikke kontrakt. På de fleste stedene tjente folk under minstetariffen til Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening som er 112 kroner i timen. De fleste fikk ikke kveldstillegg, og mange steder ga ikke det lovpålagte overtidstillegget. 29 av 30 utesteder opplyste at de ikke hadde inngått tariffavtale.

- Dette stemmer overens med det inntrykket vi har. Folk er underbetalte, og som regel heller ikke fagorganiserte, forteller Jervell. Han tror utelivsbransjen er den bransjen hvor LO står svakest.

- Det er åpenbart at man ikke har satset nok på bransjen. Men dette gjelder ikke bare LO. Dette gjelder også hele det norske samfunnet, sier Jervell.

Han er spesielt forferdet over at man bruker så mange ekstrahjelper.

- Vi forstår behovet. Problemet oppstår når de som har ekstrahjelpkontrakter egentlig jobber med vanlig arbeid. Vi ser ikke på ekstrahjelpkontrakt som en reell arbeidskontrakt, og det skaper stor usikkerhet for de ansatte. Greit å være ekstrahjelp når man er hipp og likt av sjefen. Det blir verre hvis man ikke kommer like godt overens. Da har man ingen rettigheter, sier Jervell.

- Trenger større åpenhet
Jervell mener at det er viktig med større åpenhet rund de ansattes lønninger i utelivsbransjen. Derfor reagerer han sterkt på for eksempel utestedet Mono sin praksis om å drive personlige lønnsforhandlinger.

- Dette skaper bare splittelse, og de ansatte mister muligheten til å slåss sammen for bedre rettigheter, sier Jervell. Han reagerer også på at såpass mange utesteder ikke vil oppgi hvilken lønn de gir sine ansatte.

- For å få til forandringer trenger vi større åpenhet rundt forholdene i bransjen, sier Jervell.

- Mange sier at de har det bra. At de derfor ikke trenger å organisere seg?

- Hvis man har det bra er det enda større grunn til å organisere seg. Slik sikrer man rettighetene både for seg selv for dem som kommer etter en, avslutter Claus Jervell fra Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening.