Skal kjempe for «felles verdier»
- Dette med å kjempe for «våre felles verdier» slik det står beskrevet i den nye offiserskodeksen er veldig upresist, sier pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen.
Han mistenker formuleringen for å være litt ureflektert.
Hæren har for første gang fått en offiserskodeks, formulert på en A4-side, utdelt til alle uteksaminerte ved Krigsskolen i juni, for senere å implementeres i resten av Hæren. Andre land har lenge hatt slike kodekser.
I Norge har tradisjonen til nå vært at offiserers framferd og virke - som kodeksen er retningslinje for - er kommet til uttrykk gjennom reglementer som er blitt formidlet gjennom undervisning.
- At man i det hele tatt innfører en offiserskodeks nå har å gjøre med at vi er i krig. Norske styrker slåss ikke lenger bare for Norges territorium, men deltar i krig ute i verden. Nå løftes honnørord frem i lyset, sier Børresen.
Han mener at å henvise til «felles verdier» er et resultat av at krig utenfor landets grenser nå er blitt en del av det norske forsvarets hverdag.
- Jeg synes ordlyden om «felles verdier» reflekterer det samme synet som i langtidsproposisjonen for Forsvaret i Stortinget i vår, nemlig en verden som er delt inn i ond og god, og der det gode er USA, Japan og den vestlige verden. Vi skal ha felles interesser og en felles forpliktelse til å innføre våre verdier og vårt levesett i den pre-moderne verden, sier Børresen.
- Selvsagt kan jeg misforstå, men ordlyden er så upresis at den egentlig betyr alt eller ingenting, mener Børresen.
For enkelt
Børresen har ellers lite å utsette på innholdet i kodeksen, men er kritisk til selve kodeksformen.- Temaene som nevnes i kodeksen burde legges til grunn for undervisningen i lederskap. For alt jeg vet gjøres også det. Men om slik undervisning er vellykket er det ikke behov for noen kodeks. Da ligger budskapet i blodet, mener Børresen.
Det er ikke første gang Børresen går til rette med Forsvarets definisjon av verdier. Dette gjorde han også da verdigrunnlaget for Forsvaret ble definert i 1998.
- Verdigrunnlaget for Forsvaret fra den gangen var preget av den kalde krigen og kunne like gjerne passet til en pølsefabrikk. Dilemmaene knyttet til å skyte for å drepe eller å utsette seg og sine soldater for å bli drept, var nesten ikke omtalt. Den kalde krigen var nemlig ingen ordentlig krig. Den møtte vi på 90-tallet, sier Børresen.
Det han også reagerte på i 1998 var beskrivelsen av våre kristne verdier i verdigrunnlaget.
- Er vi ikke blitt et flerkulturelt land? Så vidt jeg vet er verdigrunnlaget fra 1998 fortsatt gjeldende, sier Børresen.
Han vil ikke spekulere i om kristendom også regnes som en del av offiserskodeksens «felles verdier».
@sitat:«At man i det hele tatt innfører en offiserskodeks nå har å gjøre med at vi er i krig»Jacob Børresen@
- Dette med å kjempe for «våre felles verdier» slik det står beskrevet i den nye offiserskodeksen er veldig upresist, sier pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen.
Han mistenker formuleringen for å være litt ureflektert.
Hæren har for første gang fått en offiserskodeks, formulert på en A4-side, utdelt til alle uteksaminerte ved Krigsskolen i juni, for senere å implementeres i resten av Hæren. Andre land har lenge hatt slike kodekser.
I Norge har tradisjonen til nå vært at offiserers framferd og virke - som kodeksen er retningslinje for - er kommet til uttrykk gjennom reglementer som er blitt formidlet gjennom undervisning.
- At man i det hele tatt innfører en offiserskodeks nå har å gjøre med at vi er i krig. Norske styrker slåss ikke lenger bare for Norges territorium, men deltar i krig ute i verden. Nå løftes honnørord frem i lyset, sier Børresen.
Han mener at å henvise til «felles verdier» er et resultat av at krig utenfor landets grenser nå er blitt en del av det norske forsvarets hverdag.
- Jeg synes ordlyden om «felles verdier» reflekterer det samme synet som i langtidsproposisjonen for Forsvaret i Stortinget i vår, nemlig en verden som er delt inn i ond og god, og der det gode er USA, Japan og den vestlige verden. Vi skal ha felles interesser og en felles forpliktelse til å innføre våre verdier og vårt levesett i den pre-moderne verden, sier Børresen.
- Selvsagt kan jeg misforstå, men ordlyden er så upresis at den egentlig betyr alt eller ingenting, mener Børresen.
For enkelt
Børresen har ellers lite å utsette på innholdet i kodeksen, men er kritisk til selve kodeksformen.
- Temaene som nevnes i kodeksen burde legges til grunn for undervisningen i lederskap. For alt jeg vet gjøres også det. Men om slik undervisning er vellykket er det ikke behov for noen kodeks. Da ligger budskapet i blodet, mener Børresen.
Det er ikke første gang Børresen går til rette med Forsvarets definisjon av verdier. Dette gjorde han også da verdigrunnlaget for Forsvaret ble definert i 1998.
- Verdigrunnlaget for Forsvaret fra den gangen var preget av den kalde krigen og kunne like gjerne passet til en pølsefabrikk. Dilemmaene knyttet til å skyte for å drepe eller å utsette seg og sine soldater for å bli drept, var nesten ikke omtalt. Den kalde krigen var nemlig ingen ordentlig krig. Den møtte vi på 90-tallet, sier Børresen.
Det han også reagerte på i 1998 var beskrivelsen av våre kristne verdier i verdigrunnlaget.
- Er vi ikke blitt et flerkulturelt land? Så vidt jeg vet er verdigrunnlaget fra 1998 fortsatt gjeldende, sier Børresen.
Han vil ikke spekulere i om kristendom også regnes som en del av offiserskodeksens «felles verdier».
@sitat:«At man i det hele tatt innfører en offiserskodeks nå har å gjøre med at vi er i krig»
Jacob Børresen
@
