Litteraturvitere diskuterer fellestrekk og forskjeller mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Er de to sjangerne like mye verdt? Bør begge former katalogiseres under fellesbetegnelsen prosa? Kan en roman av Dag Solstad og en dokumentarrapport av Åsne Seierstad sidestilles?Denne problemstilling fikk meg til å tenke på en parallell diskurs; i arkitektkretser snakkes det ? riktignok med dempet stemme ? om byggekunst og arkitektur. Noen bygninger er av en så høy kvalitet at de blir omtalt i arkitekturtidsskriftene og bevilges plass i Arkitekturmuseets eksklusive samling, andre ? de aller fleste ? henvises til hverdagsarkitekturens anonymitet. I begge tilfeller kan bygningenes funksjonelle standard (bruksverdi) være utmerket, slik både romanen og den dokumentariske skildringen formidler noe vi har nytte av å lese, men de to bygningene avviker i estetisk forstand. Den ene er vakrere enn den andre. Eller for å si det på en mer faglig måte: Et hus kan transcendere sitt nyttenivå og ? gjennom den unike formgivningen ? bli en enestående arkitektonisk gestaltning.Er du med på resonnementet?La oss ta et velkjent eksempel. Da den danske arkitekten Jørn Utzon i 1957 vant den internasjonale konkurransen om operaen i Sydney, må han etter manges mening fått et genialt innfall ved tegnebordet. Det naturinspirerte byggverket, med sitt sensuelle organiske formspråk, er utropt til et arkitekturikon og regnes som verdens mest fotograferte moderne bygning. Alle elsker Sydney-operaen. Utzon ble beæret med Pritzker-prisen i 2003, kalt «arkitekturens nobelpris», og jurymedlem Frank Gehry ? berømt for det populære Guggenheim-museet i Bilbao ? uttalte om operaen at for første gang i vår levetid er det «skapt en arkitektonisk fortelling med et slikt universelt nærvær».Man kan ramse opp legendariske bygninger som inngår i denne gjeve kanon, fra Le Corbusiers kapell i Ronchamp til Falling Water-bungalowen til Frank Lloyd Wright, eller fra William Van Alens skyskraper Chrysler Building til Sverre Fehns enebolig Villa Busk. Kulturelt sett tilhører de altså et sjikt som er på nivå med romanene til skjønnlitterære enere som Knut Hamsun, Ernest Hemingway og Isabel Allende.Men denne baksidetekst har fått tittelen «Hverdagsarkitekturen». Hvorfor? Fordi den skulle være et forsvar for b-huset, den «lave» arkitekturen, det vil si flertallet av de bygninger som oppføres her i landet. At enkelte hus havner langt under pari, praktisk og visuelt, er en annen historie. Det blir som kiosklitteraturen. Her er metaforen sakprosa, i motsetning til den høyverdige skjønnlitteraturen, og det er denne typen arkitektur ? de byggene våre byer og tettsteder stort sett består av ? vi kommer til unnsetning med disse forsonende ord.Se deg godt om neste gang du ferdes langs en bygate eller beveger deg gjennom et bygdesentrum. Studer de enkelte husenes formuttrykk, finn ut om de hører hjemme der de står og om de ? tross sin nøkterne unnselighet ? bidrar til å gi bebyggelsen et helhetlig, stedsvennlig preg. I så fall er de en del av arkitekturen og fortjener kanskje til og med karakteristikken byggekunst.

Litteraturvitere diskuterer fellestrekk og forskjeller mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Er de to sjangerne like mye verdt? Bør begge former katalogiseres under fellesbetegnelsen prosa? Kan en roman av Dag Solstad og en dokumentarrapport av Åsne Seierstad sidestilles?Denne problemstilling fikk meg til å tenke på en parallell diskurs; i arkitektkretser snakkes det ? riktignok med dempet stemme ? om byggekunst og arkitektur. Noen bygninger er av en så høy kvalitet at de blir omtalt i arkitekturtidsskriftene og bevilges plass i Arkitekturmuseets eksklusive samling, andre ? de aller fleste ? henvises til hverdagsarkitekturens anonymitet. I begge tilfeller kan bygningenes funksjonelle standard (bruksverdi) være utmerket, slik både romanen og den dokumentariske skildringen formidler noe vi har nytte av å lese, men de to bygningene avviker i estetisk forstand. Den ene er vakrere enn den andre. Eller for å si det på en mer faglig måte: Et hus kan transcendere sitt nyttenivå og ? gjennom den unike formgivningen ? bli en enestående arkitektonisk gestaltning.Er du med på resonnementet?La oss ta et velkjent eksempel. Da den danske arkitekten Jørn Utzon i 1957 vant den internasjonale konkurransen om operaen i Sydney, må han etter manges mening fått et genialt innfall ved tegnebordet. Det naturinspirerte byggverket, med sitt sensuelle organiske formspråk, er utropt til et arkitekturikon og regnes som verdens mest fotograferte moderne bygning. Alle elsker Sydney-operaen. Utzon ble beæret med Pritzker-prisen i 2003, kalt «arkitekturens nobelpris», og jurymedlem Frank Gehry ? berømt for det populære Guggenheim-museet i Bilbao ? uttalte om operaen at for første gang i vår levetid er det «skapt en arkitektonisk fortelling med et slikt universelt nærvær».Man kan ramse opp legendariske bygninger som inngår i denne gjeve kanon, fra Le Corbusiers kapell i Ronchamp til Falling Water-bungalowen til Frank Lloyd Wright, eller fra William Van Alens skyskraper Chrysler Building til Sverre Fehns enebolig Villa Busk. Kulturelt sett tilhører de altså et sjikt som er på nivå med romanene til skjønnlitterære enere som Knut Hamsun, Ernest Hemingway og Isabel Allende.Men denne baksidetekst har fått tittelen «Hverdagsarkitekturen». Hvorfor? Fordi den skulle være et forsvar for b-huset, den «lave» arkitekturen, det vil si flertallet av de bygninger som oppføres her i landet. At enkelte hus havner langt under pari, praktisk og visuelt, er en annen historie. Det blir som kiosklitteraturen. Her er metaforen sakprosa, i motsetning til den høyverdige skjønnlitteraturen, og det er denne typen arkitektur ? de byggene våre byer og tettsteder stort sett består av ? vi kommer til unnsetning med disse forsonende ord.Se deg godt om neste gang du ferdes langs en bygate eller beveger deg gjennom et bygdesentrum. Studer de enkelte husenes formuttrykk, finn ut om de hører hjemme der de står og om de ? tross sin nøkterne unnselighet ? bidrar til å gi bebyggelsen et helhetlig, stedsvennlig preg. I så fall er de en del av arkitekturen og fortjener kanskje til og med karakteristikken byggekunst.