Denne helga har Sosialistisk Venstreparti møtt representanter fra andre sosialistiske partier fra Europa på en konferanse i Oslo for å utveksle ideer, erfaringer og planlegge videre samarbeid.

I flere land, som Kypros og Frankrike, har venstrepartiene deltatt i regjering. Før det norske stortingsvalget i 2005 må SV bestemme seg for om de vil inngå i en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet dersom partiene får flertall i valget.

Partisekretær Bård Vegard Solhjell fra SV mener erfaringene andre venstrepartier har kan overføres til norske forhold, selv om ethvert land har sine særegenheter.

- Der partiene har vært godt forberedt på samarbeidet har det fungert bedre enn der de har blitt kastet ut i det. Erfaring fra de andre landene viser også at regjeringsposisjon gir noen vanskelige utfordringer, men at partiene i liten grad taper velgere på at de må svelge noen kameler. På Kypros har partiet holdt seg sterkt gjennom flere regjeringsdeltakelser, og det tyske sosialistpartiet PDS i Berlin har vært i en vanskelig situasjon, uten å gå noe særlig ned, sier Solhjell til Klassekampen.

EU ikke en sak

Nettverket partiene imellom går under navnet New European Left Forum (NELF), og rommer sosialistiske og gamle kommunistiske partier fra hele Europa. Nettverket møtes formelt hvert halvår, og SV arrangerte dette semesterets møte.

De nordiske partiene samarbeider tett i eget nettverk, mens de andre nå har gått sammen i et felles europeisk sosialistparti.

Men for eller imot EU er ikke et tema på NELFs møter, der de fleste landene er medlemmer av unionen. Bård Vegard Solhjell mener media har tegnet et for entydig bilde av den europeiske venstresida som EU-vennlig.

- De ønsker å være medlemmer av EU, men er likevel uhyre kritiske til en rekke sider ved unionen, som den monetære unionen og grunnloven. Blant annet har venstrepartiene tvunget gjennom at det nå ser ut til å bli folkeavstemning om konstitusjonen i nesten ti land. mener Bård Vegar Solhjell.

En av deltakerne, Helmut Scholtz fra det tyske sosialistpartiet PDS er sentral i nettverkets arbeid.

Han fortalte deltakerne om erfaringer med dilemmaet å beholde en tydelig partiprofil versus å komme i posisjon for å få gjennomført en større del av partiets politikk.

Scholtz' parti PDS fikk ved valget 13. juni sju representanter i Europaparlamentet, og han er langt mer interessert i å diskutere hvordan man kan arbeide og hva man bør jobbe for innen EU-systemet enn om EU i seg selv er en god institusjon. Han ser Party of the European Left som spesielt viktig.

- Vi håper på nært samarbeid i denne parlamentariske gruppa, vi vil ha et mer demokratisk og fredfylt Europa, sier han til Klassekampen.

Mange kritikere mener EUs nye grunnlov er en grunnlovsfesting av markedsliberalismen. Scholtz har god tro på gjennomslag for motstand mot de problematiske sidene ved forslaget til EU-grunnlov innen EU-systemet.

- Majoriteten av partiene på venstresida ønsker seg konkrete endringer av forslaget. PDS mener det har to kritiske punkter; misforholdet mellom første og andre del - som vi støtter, og som dreier seg om ideer og menneskeretter - og den tredje delen som vi mener undergraver de to første, og dreier seg om millitarisering og udemokratisk markedsliberalisme. Vi er svært kritiske ovenfor disse spørsmålene, og samarbeider over landegrensene for å jobbe for en endring av forslaget. Lykkes det ikke, vil vi prøve å stoppe konstitusjonen, og vi jobber også for folkeavstemning i alle land. Sammen kan vi konfrontere makta med hvorfor det ene og det andre står i forslaget og sette saken på dagsorden.

Scholtz protesterer også på at forslaget til konstitusjon i det hele tatt kan kalles en konstitusjon, siden den ikke vil erstatte de nasjonale konstitusjonene. Men han er positiv til at enkelte spørsmål bør behandles på et slikt overordnet nivå.

Den virkelig store oppgaven ser han som å pleie prinsippet om solidaritet mellom medlemslandene, særlig nå som unionen er utvidet og de regionene som var dårligst stilt fra før, nå må nedprioriteres i overføringer til fordel for de nye medlemslandene. Scholtz ser seg om etter adekvate partnere på høyt nivå.

- Det er to ulike retninger i utviklingen i det europeiske samarbeidet; det nordiske grønne venstre og det nye venstre-partiet. Jeg håper på godt samarbeid, sier Scholtz.

To tradisjoner

Nettverket NELF ble stiftet like etter den kalde krigen, da også kommunistpartiene i øst-Europa begynte å forandres til mer moderne venstreside-partier. Skillelinjene er der likevel fremdeles. De italienske, tyske, franske og spanske partiene representerer en tradisjonell vest-europeisk sosialistisk tradisjon, mens det nederlandske og de nordiske står for en særegen rød-grønn tradisjon.

Sammenliknet med den sosialdemokratiske internasjonalen er nettverket svært løst, men med vårens stiftelse av et felles europeisk sosialistisk parti for Europaparlamentet, er samarbeidet i ferd med å ta mer forpliktende former. De nordiske landene har lenge hatt et nært og kontinuerlig samarbeid, og står også utenfor det felles partiet, siden deres grønne fokus i resten av Europa er plassert mer i sentrum på høyre-venstre-aksen.

- Disse skillelinjene har blitt tydelige også på dette møtet, der for eksempel Vera Polycarpou fra AKEL på Kypros, fortalte om partiets seier ved å få ned avgiftene på bensin. Tankegangen er veldig ulik vår, sier SV-sekretær Bård Vegar Solhjell.

- I tillegg har vi vært mer entydig opptatt av en vestlig demokratisk tradisjon, som ikke er like avklart i de østeuropeiske landene.

På det tre dager lange møtet i Oslo. har deltakerne også diskutert temaer som trafficking, økonomisk globalisering og Midtøsten.

Denne helga har Sosialistisk Venstreparti møtt representanter fra andre sosialistiske partier fra Europa på en konferanse i Oslo for å utveksle ideer, erfaringer og planlegge videre samarbeid.

I flere land, som Kypros og Frankrike, har venstrepartiene deltatt i regjering. Før det norske stortingsvalget i 2005 må SV bestemme seg for om de vil inngå i en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet dersom partiene får flertall i valget.

Partisekretær Bård Vegard Solhjell fra SV mener erfaringene andre venstrepartier har kan overføres til norske forhold, selv om ethvert land har sine særegenheter.

- Der partiene har vært godt forberedt på samarbeidet har det fungert bedre enn der de har blitt kastet ut i det. Erfaring fra de andre landene viser også at regjeringsposisjon gir noen vanskelige utfordringer, men at partiene i liten grad taper velgere på at de må svelge noen kameler. På Kypros har partiet holdt seg sterkt gjennom flere regjeringsdeltakelser, og det tyske sosialistpartiet PDS i Berlin har vært i en vanskelig situasjon, uten å gå noe særlig ned, sier Solhjell til Klassekampen.

EU ikke en sak
Nettverket partiene imellom går under navnet New European Left Forum (NELF), og rommer sosialistiske og gamle kommunistiske partier fra hele Europa. Nettverket møtes formelt hvert halvår, og SV arrangerte dette semesterets møte.

De nordiske partiene samarbeider tett i eget nettverk, mens de andre nå har gått sammen i et felles europeisk sosialistparti.

Men for eller imot EU er ikke et tema på NELFs møter, der de fleste landene er medlemmer av unionen. Bård Vegard Solhjell mener media har tegnet et for entydig bilde av den europeiske venstresida som EU-vennlig.

- De ønsker å være medlemmer av EU, men er likevel uhyre kritiske til en rekke sider ved unionen, som den monetære unionen og grunnloven. Blant annet har venstrepartiene tvunget gjennom at det nå ser ut til å bli folkeavstemning om konstitusjonen i nesten ti land. mener Bård Vegar Solhjell.

En av deltakerne, Helmut Scholtz fra det tyske sosialistpartiet PDS er sentral i nettverkets arbeid.
Han fortalte deltakerne om erfaringer med dilemmaet å beholde en tydelig partiprofil versus å komme i posisjon for å få gjennomført en større del av partiets politikk.

Scholtz' parti PDS fikk ved valget 13. juni sju representanter i Europaparlamentet, og han er langt mer interessert i å diskutere hvordan man kan arbeide og hva man bør jobbe for innen EU-systemet enn om EU i seg selv er en god institusjon. Han ser Party of the European Left som spesielt viktig.

- Vi håper på nært samarbeid i denne parlamentariske gruppa, vi vil ha et mer demokratisk og fredfylt Europa, sier han til Klassekampen.

Mange kritikere mener EUs nye grunnlov er en grunnlovsfesting av markedsliberalismen. Scholtz har god tro på gjennomslag for motstand mot de problematiske sidene ved forslaget til EU-grunnlov innen EU-systemet.

- Majoriteten av partiene på venstresida ønsker seg konkrete endringer av forslaget. PDS mener det har to kritiske punkter; misforholdet mellom første og andre del - som vi støtter, og som dreier seg om ideer og menneskeretter - og den tredje delen som vi mener undergraver de to første, og dreier seg om millitarisering og udemokratisk markedsliberalisme. Vi er svært kritiske ovenfor disse spørsmålene, og samarbeider over landegrensene for å jobbe for en endring av forslaget. Lykkes det ikke, vil vi prøve å stoppe konstitusjonen, og vi jobber også for folkeavstemning i alle land. Sammen kan vi konfrontere makta med hvorfor det ene og det andre står i forslaget og sette saken på dagsorden.

Scholtz protesterer også på at forslaget til konstitusjon i det hele tatt kan kalles en konstitusjon, siden den ikke vil erstatte de nasjonale konstitusjonene. Men han er positiv til at enkelte spørsmål bør behandles på et slikt overordnet nivå.

Den virkelig store oppgaven ser han som å pleie prinsippet om solidaritet mellom medlemslandene, særlig nå som unionen er utvidet og de regionene som var dårligst stilt fra før, nå må nedprioriteres i overføringer til fordel for de nye medlemslandene. Scholtz ser seg om etter adekvate partnere på høyt nivå.

- Det er to ulike retninger i utviklingen i det europeiske samarbeidet; det nordiske grønne venstre og det nye venstre-partiet. Jeg håper på godt samarbeid, sier Scholtz.

To tradisjoner
Nettverket NELF ble stiftet like etter den kalde krigen, da også kommunistpartiene i øst-Europa begynte å forandres til mer moderne venstreside-partier. Skillelinjene er der likevel fremdeles. De italienske, tyske, franske og spanske partiene representerer en tradisjonell vest-europeisk sosialistisk tradisjon, mens det nederlandske og de nordiske står for en særegen rød-grønn tradisjon.

Sammenliknet med den sosialdemokratiske internasjonalen er nettverket svært løst, men med vårens stiftelse av et felles europeisk sosialistisk parti for Europaparlamentet, er samarbeidet i ferd med å ta mer forpliktende former. De nordiske landene har lenge hatt et nært og kontinuerlig samarbeid, og står også utenfor det felles partiet, siden deres grønne fokus i resten av Europa er plassert mer i sentrum på høyre-venstre-aksen.

- Disse skillelinjene har blitt tydelige også på dette møtet, der for eksempel Vera Polycarpou fra AKEL på Kypros, fortalte om partiets seier ved å få ned avgiftene på bensin. Tankegangen er veldig ulik vår, sier SV-sekretær Bård Vegar Solhjell.

- I tillegg har vi vært mer entydig opptatt av en vestlig demokratisk tradisjon, som ikke er like avklart i de østeuropeiske landene.

På det tre dager lange møtet i Oslo. har deltakerne også diskutert temaer som trafficking, økonomisk globalisering og Midtøsten.