Mandag kveld inngikk Arbeiderpartiet forlik med regjeringspartene om innstillingen til langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2005-2008. Planen innebærer en sterk omlegging av Forsvaret, blant annet for å gjøre det i stand til å delta i internasjonale operasjoner. Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet frykter at dette vil gå på bekostning av forsvaret av hav- og nordområdene.

- Det er mye som endrer seg i den sikkerhetspolitiske situasjonen, men ikke Norges geografiske plassering. Vi har rett og slett en annen oppfatning enn regjeringen og Arbeiderpartiet om tilstedeværelsen i nord, der behovet for å være synlig er stort, sier Senterpartiets Marit Arnstad.

Nordområdene

Sp, SV og Frp går inn for å opprettholde Heimevernet som et landsdekkende element i Forsvaret og å styrke sjøforsvaret. De tre partiene advarer mot en sikkerhetspolitisk analyse som tar utgangspunkt i en forestilling om at nasjonalstaten skulle ha utspilt sin betydning i internasjonal politikk.

I komitemerknaden fra de tre opposisjonspartiene heter det at dette vil kunne svekke betydningen av suverenitetshevdelse, noe disse partiene anser som svært viktig for et land med ansvar for store ressurser på kontinentalsokkelen, nærhet til store havområder og omstridte nordområder.

- Kan vi snakke om en ny forsvarspolitisk opposisjon av SV, Senterpartiet og Frp?

- Det skjer ofte i forsvarskomiteen at vi har felles synspunkter på en del forsvarspolitiske spørsmål. Det er kanskje vel så rart at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene jobber så tett sammen, sier Frps Per Ove Width til Klassekampen.

Felles vurderinger

Sps Marit Arnstad bekrefter at disse tre partiene står felles om mange vurderinger. Hun er svært kritisk til en sentralisering av Forsvaret som gjør det mer sårbart.

- Det finnes nesten ikke forsvar igjen i Finnmark. Jeg har mistenkt noen generaler i Forsvaret for å ønske å bo i Oslo og Østlandsområdet. Men å lokalisere alt til Oslo og Rygge er ikke nødvendigvis det billigste for Forsvaret, sier Arnstad. Hun mener også det satses for mye på internasjonale operasjoner i forhold til forsvaret av nærområdene.

- Det legges så stor vekt på deltakelse i de internasjonale operasjonene at nordområdeperspektivet blir uteglemt. Oppsettet av den såkalte ISTAR-bataljonener for eksempel veldig tilpasset internasjonale operasjoner og mindre tilpasset norske forhold, sier Arnstad.

Denne bataljonen skal drive etterretning, overvåking, rekognosering, og målsøking. Etableringen er tilpasset Natos satsingsområder. SV er det eneste partiet som går mot å opprette ISTAR-bataljonen.

Kampfly og fregatter

SVs medlem i forsvarskomiteen, Kjetil Bjørklund, er også svært kritisk til langtidsplanen for Forsvaret.

- Vi integreres tettere med Nato på alle områder. Fregatter som i utgangspunktet skulle brukes i norske farvann, skal brukes i internasjonale operasjoner. Når det snakkes om innkjøp av kampfly, er det også av hensyn til operasjoner i utlandet, ikke norske forsvarsbehov, sier Bjørklund.

- Hvis det er snakk om å overvåke eget luftrom, er det ikke sikkert kampfly er svaret. Men skal vi drive operasjoner av typen Afghanistan, da trenger vi selvfølgelig jagerfly, sier Bjørklund, som også er skeptisk til nye fregatter.

Mot Nato

For øvrig bærer ikke SVs komitémerknader preg av at partiet er på gli i Nato-spørsmålet. I SVs merknad heter det blant annet: «Nato-alliansens relevans for ivaretakelse av vår sikkerhet er langt fra åpenbar, og at det er behov for en bred debatt om hvilke allianser og typer av samarbeid med andre land som på best mulig måte bidrar til å trygge sikkerheten i vår del av verden. Dette medlem [Kjetil Bjørklund] viser til at SV er prinsipielt i mot Norges medlemskap i Nato, og er kritisk til en rekke sider ved Nato - i første rekke den rollen alliansen fremdeles lar atomvåpen spille i sin strategi, og utvidelsen av Natos rolle internasjonalt gjennom den såkalte out-of-area-strategien».

Tale Hungnes i Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Changemaker, gleder seg over at det ble flertall for at Norge ikke kan delta i forkjøpskriger uten folkerettslig mandat.

- Det er bra at det er kommet inn en tydelig formulering om at Norge tar avstand fra forebyggende krig. Vi tar det som en seier for det arbeidet Changemaker har gjort. Det er en viktig beskjed til vår hovedallierte USA, en beskjed om at USA må legge om sin hovedstrategi i krigen mot terror, sier Tale Hungnes til Klassekampen.

Mandag kveld inngikk Arbeiderpartiet forlik med regjeringspartene om innstillingen til langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2005-2008. Planen innebærer en sterk omlegging av Forsvaret, blant annet for å gjøre det i stand til å delta i internasjonale operasjoner. Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet frykter at dette vil gå på bekostning av forsvaret av hav- og nordområdene.

- Det er mye som endrer seg i den sikkerhetspolitiske situasjonen, men ikke Norges geografiske plassering. Vi har rett og slett en annen oppfatning enn regjeringen og Arbeiderpartiet om tilstedeværelsen i nord, der behovet for å være synlig er stort, sier Senterpartiets Marit Arnstad.

Nordområdene
Sp, SV og Frp går inn for å opprettholde Heimevernet som et landsdekkende element i Forsvaret og å styrke sjøforsvaret. De tre partiene advarer mot en sikkerhetspolitisk analyse som tar utgangspunkt i en forestilling om at nasjonalstaten skulle ha utspilt sin betydning i internasjonal politikk.

I komitemerknaden fra de tre opposisjonspartiene heter det at dette vil kunne svekke betydningen av suverenitetshevdelse, noe disse partiene anser som svært viktig for et land med ansvar for store ressurser på kontinentalsokkelen, nærhet til store havområder og omstridte nordområder.

- Kan vi snakke om en ny forsvarspolitisk opposisjon av SV, Senterpartiet og Frp?

- Det skjer ofte i forsvarskomiteen at vi har felles synspunkter på en del forsvarspolitiske spørsmål. Det er kanskje vel så rart at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene jobber så tett sammen, sier Frps Per Ove Width til Klassekampen.

Felles vurderinger
Sps Marit Arnstad bekrefter at disse tre partiene står felles om mange vurderinger. Hun er svært kritisk til en sentralisering av Forsvaret som gjør det mer sårbart.

- Det finnes nesten ikke forsvar igjen i Finnmark. Jeg har mistenkt noen generaler i Forsvaret for å ønske å bo i Oslo og Østlandsområdet. Men å lokalisere alt til Oslo og Rygge er ikke nødvendigvis det billigste for Forsvaret, sier Arnstad. Hun mener også det satses for mye på internasjonale operasjoner i forhold til forsvaret av nærområdene.

- Det legges så stor vekt på deltakelse i de internasjonale operasjonene at nordområdeperspektivet blir uteglemt. Oppsettet av den såkalte ISTAR-bataljonener for eksempel veldig tilpasset internasjonale operasjoner og mindre tilpasset norske forhold, sier Arnstad.

Denne bataljonen skal drive etterretning, overvåking, rekognosering, og målsøking. Etableringen er tilpasset Natos satsingsområder. SV er det eneste partiet som går mot å opprette ISTAR-bataljonen.

Kampfly og fregatter
SVs medlem i forsvarskomiteen, Kjetil Bjørklund, er også svært kritisk til langtidsplanen for Forsvaret.

- Vi integreres tettere med Nato på alle områder. Fregatter som i utgangspunktet skulle brukes i norske farvann, skal brukes i internasjonale operasjoner. Når det snakkes om innkjøp av kampfly, er det også av hensyn til operasjoner i utlandet, ikke norske forsvarsbehov, sier Bjørklund.

- Hvis det er snakk om å overvåke eget luftrom, er det ikke sikkert kampfly er svaret. Men skal vi drive operasjoner av typen Afghanistan, da trenger vi selvfølgelig jagerfly, sier Bjørklund, som også er skeptisk til nye fregatter.

Mot Nato
For øvrig bærer ikke SVs komitémerknader preg av at partiet er på gli i Nato-spørsmålet. I SVs merknad heter det blant annet: «Nato-alliansens relevans for ivaretakelse av vår sikkerhet er langt fra åpenbar, og at det er behov for en bred debatt om hvilke allianser og typer av samarbeid med andre land som på best mulig måte bidrar til å trygge sikkerheten i vår del av verden. Dette medlem [Kjetil Bjørklund] viser til at SV er prinsipielt i mot Norges medlemskap i Nato, og er kritisk til en rekke sider ved Nato - i første rekke den rollen alliansen fremdeles lar atomvåpen spille i sin strategi, og utvidelsen av Natos rolle internasjonalt gjennom den såkalte out-of-area-strategien».

Tale Hungnes i Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Changemaker, gleder seg over at det ble flertall for at Norge ikke kan delta i forkjøpskriger uten folkerettslig mandat.

- Det er bra at det er kommet inn en tydelig formulering om at Norge tar avstand fra forebyggende krig. Vi tar det som en seier for det arbeidet Changemaker har gjort. Det er en viktig beskjed til vår hovedallierte USA, en beskjed om at USA må legge om sin hovedstrategi i krigen mot terror, sier Tale Hungnes til Klassekampen.