I går la Norges Byggforskningsinstitutt (Byggforsk) og Forskerstiftelsen FAFO frem to nye rapporter om boligløse i Norge. Mens Byggforsk har gjort en nasjonal kartlegging av omfanget av bostedsløshet, har FAFO kartlagt oppfølging i bolig og behovet for å styrke kunnskapen om bostedsløshet. Dette er den første kartleggingen som har blitt gjort om bostedsløse på åtte år.

- Tallene viser en forsiktig nedgang siden 1996. Dette skyldes spesielt Oslo, og hvis man tar bort nedgangen i Oslo er situasjonen mer eller mindre den samme, sier forskningsjef i Byggforsk, Thorbjørn Hansen. Ellers holder trendene seg relativt stabile.

- 71 prosent av de bostedsløse er enslige menn, og vi har ikke sett en økning blant kvinner slik man forutså, sier Hansen. Han trekker også frem at 70 prosent av alle bostedsløse er rusmisbrukere, og at 32 prosent har psykiske problemer.

Det nye i forhold til den forrige rapporten i 1996 er at man har undersøkt hvor lenge folk har vært bostedsløse.

- Hele 46 prosent har vært bostedsløse i flere år, men bare to prosent lever på gata, sier Hansen.

- For lave tall

Kirkens Bymisjon er skeptisk til tallene.

- Siden man bare har tatt kontakt med de som allerede er registrert av det offentlige, når man ikke den store gruppen som ikke oppsøker de sosiale tjenestene. Personlig vet jeg at det er mange flere bostedsløse i Tønsberg enn det kommunen har registrert, sier Per Jahnsen fra Kirkens Bymisjon i Vestfold.

Han får støtte fra Kirsten Frigstad, som leder Kirkens Bymisjons overnattingstilbud for kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet.

- Vi har mellom hundre og to hundre brukere i året. Da høres de to prosent som ikke hadde noe akutt tilbud litt lite ut, sier Frigstad. Hun trekker spesielt frem problemet mange får med møte med sosialtjenesten.

- Jeg har møtt flere kvinner som har blitt stemplet som «uegnet for bolig». Jeg er veldig interessert i hvilke kriterier sosialkontorene legger til grunn for det, sier Frigstad.

Hansen fra Byggforsk innrømmer at det kan være store mørketall.

- Vi vet at det er mange som faller utenfor undersøkelsen. Men vi har ikke gode nok metoder til å regne ut de andre, sier Hansen.

- Hvor store vil du regne med at mørketallene er?

- Det vet vi ikke. Det er derfor det blir kalt for mørketall.

- Kan bli 10.000

- Det kan eksplodere i løpet av få år, sier leder i Rusmisbrukernes Interresseorganisasjon, Jon Storaas. Han tror ikke kommunene er klar over hvor stort problemet er.

- For tiden bygger de ned institusjonene, og det betyr at det i løpet av få år kan være over 10.000 bostedsløse, sier han.

Avdelingsdirektør i Helse- og Velferdsetaten i Oslo kommune, Trygve Mollan, sier at han er klar over problemet.

- Vi vet at dette er et stort problem, men vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal løse det ennå, sier han.

- Feil fokus

- Problemet er at statistikkene ikke viser folks boligsituasjon. Selv om folk ikke er bostedsløse er det mange i Oslo som er i bolignød. Etter at kommunen valgte å markedstilpasse leieprisene er det mange som bor seg i hjel, sier Bjørn Jansen fra Aktbo, som er en del av Velferdsalliansen. Han mener de kommunale leietagerne må få flere rettigheter.

- Leieprisene burde bli tilpasset de inntektene folk har. Da ville man fått færre sosialklienter, sier Jansen.

Direktør i Husbanken, Alv Sørland tror ikke det vil bli aktuelt å forandre husleieprisene.

- Det er ikke noe hemmelighet at det ikke er noe politisk klima for å ikke ha markedstilpassete boligpriser, sier han.

@sitat:Det kan eksplodere i løpet av få år.

Leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Jon Storaas.

@

I går la Norges Byggforskningsinstitutt (Byggforsk) og Forskerstiftelsen FAFO frem to nye rapporter om boligløse i Norge. Mens Byggforsk har gjort en nasjonal kartlegging av omfanget av bostedsløshet, har FAFO kartlagt oppfølging i bolig og behovet for å styrke kunnskapen om bostedsløshet. Dette er den første kartleggingen som har blitt gjort om bostedsløse på åtte år.

- Tallene viser en forsiktig nedgang siden 1996. Dette skyldes spesielt Oslo, og hvis man tar bort nedgangen i Oslo er situasjonen mer eller mindre den samme, sier forskningsjef i Byggforsk, Thorbjørn Hansen. Ellers holder trendene seg relativt stabile.

- 71 prosent av de bostedsløse er enslige menn, og vi har ikke sett en økning blant kvinner slik man forutså, sier Hansen. Han trekker også frem at 70 prosent av alle bostedsløse er rusmisbrukere, og at 32 prosent har psykiske problemer.

Det nye i forhold til den forrige rapporten i 1996 er at man har undersøkt hvor lenge folk har vært bostedsløse.

- Hele 46 prosent har vært bostedsløse i flere år, men bare to prosent lever på gata, sier Hansen.

- For lave tall
Kirkens Bymisjon er skeptisk til tallene.

- Siden man bare har tatt kontakt med de som allerede er registrert av det offentlige, når man ikke den store gruppen som ikke oppsøker de sosiale tjenestene. Personlig vet jeg at det er mange flere bostedsløse i Tønsberg enn det kommunen har registrert, sier Per Jahnsen fra Kirkens Bymisjon i Vestfold.

Han får støtte fra Kirsten Frigstad, som leder Kirkens Bymisjons overnattingstilbud for kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet.

- Vi har mellom hundre og to hundre brukere i året. Da høres de to prosent som ikke hadde noe akutt tilbud litt lite ut, sier Frigstad. Hun trekker spesielt frem problemet mange får med møte med sosialtjenesten.

- Jeg har møtt flere kvinner som har blitt stemplet som «uegnet for bolig». Jeg er veldig interessert i hvilke kriterier sosialkontorene legger til grunn for det, sier Frigstad.

Hansen fra Byggforsk innrømmer at det kan være store mørketall.

- Vi vet at det er mange som faller utenfor undersøkelsen. Men vi har ikke gode nok metoder til å regne ut de andre, sier Hansen.

- Hvor store vil du regne med at mørketallene er?

- Det vet vi ikke. Det er derfor det blir kalt for mørketall.

- Kan bli 10.000
- Det kan eksplodere i løpet av få år, sier leder i Rusmisbrukernes Interresseorganisasjon, Jon Storaas. Han tror ikke kommunene er klar over hvor stort problemet er.
- For tiden bygger de ned institusjonene, og det betyr at det i løpet av få år kan være over 10.000 bostedsløse, sier han.

Avdelingsdirektør i Helse- og Velferdsetaten i Oslo kommune, Trygve Mollan, sier at han er klar over problemet.

- Vi vet at dette er et stort problem, men vi har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal løse det ennå, sier han.

- Feil fokus
- Problemet er at statistikkene ikke viser folks boligsituasjon. Selv om folk ikke er bostedsløse er det mange i Oslo som er i bolignød. Etter at kommunen valgte å markedstilpasse leieprisene er det mange som bor seg i hjel, sier Bjørn Jansen fra Aktbo, som er en del av Velferdsalliansen. Han mener de kommunale leietagerne må få flere rettigheter.

- Leieprisene burde bli tilpasset de inntektene folk har. Da ville man fått færre sosialklienter, sier Jansen.

Direktør i Husbanken, Alv Sørland tror ikke det vil bli aktuelt å forandre husleieprisene.

- Det er ikke noe hemmelighet at det ikke er noe politisk klima for å ikke ha markedstilpassete boligpriser, sier han.

@sitat:Det kan eksplodere i løpet av få år.

Leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Jon Storaas.
@