Lørdag 29. mai 2004
Mellom Luther og Marx
Kristensosialistenes organisasjon forsvant for 15 år siden. Likevel er det både SV-ere i bispevalgkampen i Oslo og et større antall kristne som velger SV enn KrF. Hvem ivaretar den kristensosialistiske tradisjonen i dag?Kristensosialistenes organisasjon forsvant for 15 år siden. Likevel er det både SV-ere i bispevalgkampen i Oslo og et større antall kristne som velger SV enn KrF. Hvem ivaretar den kristensosialistiske tradisjonen i dag?

I 1961, under prosessen med å danne Sosialistisk Folkeparti, tok en ung Berge Furre ordet og sa at det er tre ting et parti ikke må ta stilling til: Målsak, avholdssak og religion.Furre ville ha et skarpt skille mellom politikk og religion.42 år senere stod samme mann på prekestolen i Ishavskatedralen i Tromsø og holdt en preken til Sosialistisk Venstrepartis landsmøtedelegater.I årene som har gått, har en kristensosialistisk bevegelse oppstått, virket, og lagt seg selv ned. Ble kristensosialistene marginalisert? Oppnådde de ingenting?– Det var ikke behov for dem lenger. Kirken aksepterte sosialistene, og sosialistene har sluttet å mistenkeliggjøre de kristne. Sånn sett oppnådde de det de skulle, sier Berge Furre i dag.Preken til besværUnder forberedelsene til SVs landsmøte i 2003 satt partisekretær Bård Vegard Solhjell i SV og klødde seg i hodet. Han hadde vært på kongressen til søsterpartiet i Sverige og blitt positivt overrasket over noe som for ham var en helt ny opplevelse: En landsmøtegudstjeneste. Gudstjenesten ble lagt til timene før partikongressen og var formelt ikke en del av programmet. Men størsteparten av delegatene møtte opp, og det var tydelig at alt var kommet i stand for dem. Det hadde vært en suksess. Men kunne noe slikt gjennomføres i Norge?Han tok en telefon til Berge Furre. Mannen som i tråd med sitt lutherske kirkesyn ikke ville la partiet styre kirken, og ikke ville gi kirken innflytelse over partiet. Solhjell spurte om Furre ville preke for landsmøtet. Den aldrende partikjempen, presten og teologiprofessoren ble etter eget utsagn stille en lang stund. Egentlig stred dette mot prinsippene hans.De senere årene har imidlertid SV blitt flinkere til å praktisere Det muligens kunst. Man fant et kompromiss. Det var formelt menigheten i Tromsø som arrangerte. SVs landsmøte ble bare invitert, og så betalte de hele kalaset i tillegg. Furre sa ja, og gudstjeneste ble det.– Jeg fikk en del reaksjoner. Mange positive, men noen negative også. Det overraskende var egentlige hvor mange som faktisk dukket opp. Også ikke-troende delegater som mente de fikk mye ut av prekenen, som handlet om fattigdomsspørsmål og internasjonal solidaritet, sier Solhjell.Store antallSolhjell forteller at han ble overrasket over å møte et relativt stort miljø med kristensosialister i menigheten og i sitt eget partilag da han var i Tromsø.– Jeg trodde ikke de fantes lenger. Ingen snakker om dem, men de er der i rikt monn likevel. Men hvor mange kristne velgere SV har, det overrasker selv partisekretæren.Klassekampen legger fram tall som viser at det er flere av dem som aktivt kaller seg kristne som vil stemme SV enn Kristelig Folkeparti (KrF).I april presenterte Aftenposten en meningsmåling som viste at like under halvparten av Norges befolkning anser seg selv som kristne. Videre slo avisa fast at 98 prosent av KrF-velgerne er kristne, og at nesten 37 prosent av SVs velgere er kristne.Kirken likte tallene svært dårlig, og henviste til at langt flere er medlemmer i kirken og nytter seg av de kirkelige ritualene. Men spørsmålet var stilt på en personlig måte: Oppfatter du deg selv som kristen, det vil si ut fra din egen oppfatning av hva det er å være kristen?Det ingen skrev, var at dette betyr at det i faktiske tall vil være flere kristne som sier de vil stemme SV, enn kristne som vil stemme KrF. For skal vi tro Sentio Nor-Stats meningsmåling for Klassekampen i april, hadde de to partiene henholdsvis 16,7 prosent og 5,2 prosent oppslutning.– Nå ble jeg meget overrasket. Men kristensosialistenes rolle i partiet slutter nok aldri å overraske, sier Solhjell. Fra Vietnam til IrakHva har egentlig kristensosialistenes rolle vært? Og hva har de stått for?Statsviter Ingunn Norderval er en av de få som har skrevet om kristensosialistenes rolle i norsk politikk. Hun forteller at den Arbeiderparti-tilknyttede organisasjonen Norges Kristne Arbeideres Forening (NKAF) har eksistert i over 100 år. Så, i 1973, oppstod Forum for kristne sosialister (Forum). Forum skulle være helt partipolitisk uavhengig, og tiltrakk seg medlemmer med sympatier både i KrF og SV.– En del av 68-erne kom fra pent borgerlige KrF-hjem. De var høyt utdannede og lot seg inspirere av Latin-Amerikas frigjøringsteologi og bøkene til teologen Sobrino, en retning som tar til orde for en sosialt engasjert kirke som tar parti for samfunnets svakere stilte. Mens NKAF hadde som mål å kristne arbeiderne, ville kristensosialistene forandre kirken slik at den i større grad kunne være en folkelig bevegelse, sier Norderval.Hun mener det er vanskelig å si hva slags gjennomslag de har hatt i norsk politikk, men tror denne gruppen har betydd mye for de endringene som har skjedd i kirken de senere årene.Berge Furre er bare delvis enig med Norderval.– I den grad venstresiden har tatt inn over seg alvoret med miljøproblemene, vil jeg hevde at kristensosialistene spilte en rolle i dette. Dessuten må du ikke overse hvilken rolle kirken i det senere har spilt i fredsarbeidet. Syv av våre totalt elleve biskoper holdt taler mot Irak-krigen eller gikk i demonstrasjonstog.– Kan man sammenligne med kirkens syn på Vietnam-krigen hvis man vil se på utviklingen?– Det er ingen dum parallell, nei. Den gangen var mange i kirkens ledelse svært USA-orienterte, og kirken ytret seg i alle fall ikke som noen røst mot krigen, sier Furre.Abortsaken i SVOtto Hauglin var SV-eren som havnet midt i en tofronts-konflikt om abortspørsmålet. Han var valgt inn som representant for Østfold i 1973 og hadde reservert seg i spørsmålet om selvbestemt abort i nominasjonsprosessen. Uten at man kunne forutse det på forhånd, havnet han etter valget i en vippeposisjon på Stortinget.Stemte han for fri abort, ville forslaget blitt vedtatt. Stemte han mot, ville han felt det. Hauglin ble utsatt for et voldsomt press, fra kristne som ville demme opp mot liberalisering av loven og fra partifeller og kvinnebevegelse som mente han sviktet kvinnene om han holdt fast ved standpunktet sitt.Etter lange debatter i partiet og to avstemninger i Stortinget, ble det vedtatt en liberalisering av abortloven, men ikke det klare prinsippet om selvbestemmelse som regjeringen ønsket flertall for. Hauglin stod imot.– I ettertid må jeg si at presset var sterkt fra begge kanter, men det uformelle og personlige presset var verst fra de kristne. Jeg har tatt vare på to bæreposer fulle av brev jeg fikk den gang, med de hardeste angrep, grumsete vil jeg si, og nesten alle disse er skrevet av kristne som mente det jeg stemte for var en utglidning, et svik mot et kristent grunnsyn. Slik sett var motstanderne mine i partiet og kvinnebevegelsen mye mer saklige i sin kritikk.Han forteller at en kjærkommen støtte han fikk like etter vedtaket ble gjort, var fra Torild Skard, som sa klart i fra om at reservasjonsretten er et verdifullt virkemiddel i politikken.Det bør nevnes at loven om selvbestemt abort ble vedtatt av det påfølgende stortinget i 1978, da Otto Hauglin ikke lenger var representant.Hauglin har snuddFør det, nærmere bestemt dagen etter avstemningen som i 1975 førte til en oppmykning i abortlovgivningen, gikk biskop Per Lønning av i protest fra bispesetet i Borg. Det gjorde han i all offentlighet i Stortingets vandrehall, og som en markering mot Hauglins stemmegivning.– Det var hardt å være under slik dobbelt ild, sier Hauglin i dag.Men at han året etter ble valgt til nestleder i SV tar han som et sikkert tegn på at det fantes mange med respekt for det han gjorde.Skjønt, ikke lenge etter endret han sitt syn på lovgivningen, og i dag mener Hauglin at kvinnens etiske ansvar for avgjørelsen er et helt nødvendig og riktig prinsipp.– Mitt standpunkt nå, som tidligere, er at abort er å avbryte påbegynt liv. Ingen kvinne kan slippe unna det ansvaret det er å ta den avgjørelsen. Hun må ha den retten, og samtidig bære det ansvaret.– Du er altså for uinnskrenket selvbestemmelsesrett i abortspørsmål og dagens lov?– Ja, jeg støtter dagens praksis, men jeg ville formulert meg annerledes om grunnlaget for loven.Forum som varmestueOtto Hauglin, som i dag er tilknyttet rådgivningsfirmaet Agenda som konsulent, forteller at SV-laget på menighetsfakultetet fikk forbud mot å invitere ham som innleder av lærerrådet ved fakultetet på et tidspunkt, og at han fikk sparken som rektor ved Diakonhjemmets høgskole året etter at han gikk ut av Stortinget.På et tidspunkt i 1968 kom den internasjonale generalsekretæren for den kristne skolelagsbevegelsen, Stacey Woods, til Norge for å advare den norske generalsekretæren mot en forestående fare. På det tidspunktet var Otto Hauglin en av sekretærene i det norske kristne skolelaget, og flere av dem som siden markerte seg i Forum for kristne sosialister var aktive i Laget.– Faren Woods advarte mot, var den radikale bølgen som skyllet over Europa og muligheten for at slike radikalere skulle søke posisjoner i kristne sammenhenger. Jeg overhørte samtalen ved en tilfeldighet. Vår generalsekretær svarte dystert: ja, vi har dem allerede her i vår midte. Kort tid etter var jeg og andre på full fart ut av Laget. Vi fikk et tilfluktsrom, eller en varmestue, i Forum.Ikke tid lengerForum, der Otto Hauglin siden ble leder, utgav to publikasjoner. I perioden 1974 til 1977 kom bladet Forum for kristne Sosialister, som ble etterfulgt av avisa SALT fra 1977 til 1987. Petter Nome var redaktør av bladet en periode og profilerte skikkelser som blant annet Audgunn Oltedal (Ny Tid-redaktør), Erling Pettersen (nåværende direktør i Kirkerådet), Atle Sommerfeldt (generalsekretær i Kirkens Nødhjelp), Trond Bakkevig (prost, mangeårig leder av Mellomkirkelig råd) og Tor Jørgensen (domprost i Bodø) var med.På sitt mest aktive hadde Forums sommerleierer mer enn tusen deltagere og lokal aktivitet i flere deler av landet.I 1975 møtte 17 av SV-erne med kirkelige stillinger sine motstandere i kirkeledelsen til et todagers seminar for å snakke ut om uenighetene. Det som ble sagt, er dokumentert i boka «Samtaler om kristendom og sosialisme» som utkom året etter på Luther Forlag.Med dette var ikke kranglingen på noen måte over. Men etter dette seminaret økte den gjensidige respekten og forståelsen mellom de borgerlige og sosialistiske kristne. Ut over 1980-tallet ble kirkens takhøyde gradvis større.Spørsmålet om hvorfor Forum forsvant besvarer flere av dem som var med på en optimistisk måte. Otto Hauglin mener i likhet med Berge Furre at mange av målene var nådd. Det var ikke behov for dem lenger.Ingunn Norderval mener den demokratiske nettverksstrukturen i bevegelsen kan ha vært et problem:– Jeg tror det medførte at de mest aktive følte ting gikk som de skulle, siden debattene ble videreført og ting ble gjort. Og så merket de ikke at de hadde mistet oppslutning og at hele grasrota i bevegelsen var borte, før de kom på sommerleiren i 1988 og fikk sjokk. To år senere la de seg selv ned.– Tror du de forsvant fordi de ikke hadde oppslutning, eller fordi de ikke var i opposisjon lenger? Gikk ikke mange av dem inn i ledende akademiske stillinger og i kirken?– Det ville være feil å fremstille det slik. Det er nok bedre å si at de ikke hadde tid lenger, mener hun.Hvis man studerer den aller siste utgaven av SALT (nr 4/5 1988), finner man ingen tegn til oppløsning. Her skal det verves nye medlemmer og abonnenter, og det reklameres stort for den kommende sommerleiren, som altså ble den siste.Det samme bladet opplyser for øvrig at Otto Hauglin har gått av som leder. Den nye lederen Ragnhild Almaas presenteres og forteller at hun har bakgrunn fra Kristelig Folkepartis ungdom, men nå har meldt overgang til SV. Hun erklærer seg som kristensosialist, og sier følgende:«Revolusjonens historie er blodig. Jeg håper og ber om at vår revolusjon blir annerledes. Når det fattige og utpinte sør tar sitt oppgjør med det kristne, rike Nord-Vest, håper jeg inderlig at den herskende klasse ikke velger Mammon igjen.»Dagens kristen-aktivismeFinnes det noen arvtagere til tradisjonene Forum stod for nå 15 år etterpå? Svært få av Forums medlemmer gikk til Norges Kristelige Studentforbund, som var den mest beslektede organisasjonen da oppløsningen fant sted. Mange av de sentrale personene fikk jobber i kirkeledelse og akademia. Noen er aktive i SV i dag.Flere av de Klassekampen har snakket med i forbindelse med denne artikkelen, ser visse paralleller mellom det gamle Forum og dagens Changemaker, som kom til på 1990-tallet. Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon og partipolitisk uavhengig. Organisasjonen vil neppe vedkjenne seg å være bærere av Forums tradisjoner, men Changemaker ligner på det gamle Forum både i orienteringen mot internasjonal solidaritet i den klare politisk brodden i mye av det de driver med. Dessuten fanger den inn et ungdomsmiljø med sympatier både til KrF og SV.Også i ATTAC er det sterke berøringspunkter med kirken. Et eksempel på dette, er Paulus kirke som hang ATTAC-banneret «En annen verden er mulig» på fasaden sin. Og Globaliseringskonferansene har hvert år hatt en solidaritetsgudstjeneste.SV-prester og SV-prosterMange av personene og tradisjonene fra den kristensosialistiske bevegelsen lever i dag videre i partiet SV.I Kristiansand ble det ved valget i fjor en del diskusjon da domprost Dag Nordbø stod offentlig fram med sitt medlemsskap i SV. Han er imidlertid ikke alene. Sunniva Gylver, den kjente skribenten, programlederen og tidligere studentpresten som virker i Grønland menighet i Oslo, er SV-er. Og to av de heteste kandidatene til bispevalget i Oslo er fortsatt med i partiet: Helen Bjørnøy og Trond Skard Dokka.– Er det en ny bølge med radikalisering av kirken vi ser nå?– Jeg vil ikke nødvendigvis si det, nei. Men det du kan se i domkirken i Kristiansand og Paulus kirke i Oslo, er fruktene av at mange av dem som var radikale kristne studenter på 1970-tallet nå har blitt sogneprester, proster eller inntatt andre kirkelig tilknyttede stillinger, sier Berge Furre.De senere årene har Furre engasjert seg sterkt i forhold til Brasil og De jordløses bevegelse (MST), som for øvrig er sterkt inspirert av den samme frigjøringsteologien som Forum i sin tid lot seg påvirke av.Frigjøringsteologien deler ikke det europeiske, lutherske synet på den såkalte toregimentslæren, det skarpe skillet mellom kirke og stat, mellom religion og politikk.Otto Hauglin ler en bekreftende latter når Klassekampen spør om påvirkningen fra frigjøringsteologien senker terskelen for norske kristensosialister i forhold til å blande religion og politikk? Han sier de fikk mye motgang fra sine katolske kamerater på 1970-tallet på dette spørsmålet.– Sekulariseringen av samfunnet gir kirken en frihet den ikke hadde før. Da kirken var myndighetenes støtte, stod den ikke fritt. Nå støtter myndighetene seg på andre ting, og fristiller dermed kirken, sier Berge Furre, som mener tradisjonen med et skarpere skiller mellom kirke og stat har radikalisert kirken.Vil ha mer kirke-kontakt«Mellom Luther og Marx» er en av de viktige bøkene om den norske kristensosialismen, og forteller om hvordan tre studenter ved Misjonshøgskolen ble tvunget til å melde seg ut av Sosialistisk Valgforbund for å kunne fortsette utdannelsen sin. I dag er påvirkningen fra latinamerikansk frigjøringsteologi et viktig innslag i radikale kristne miljøer, og marxismen neppe så fremtredende som før. Mer enn mellom Marx og Luther står kanskje bevegelsen i dag et sted mellom Sobrino og Solheim, mellom den kjempende og uavhengige kirken og det pragmatiske politiske engasjementet.…På partikontoret til SV forteller Bård Vegard Solhjell at han er medlem i kirken.– Jeg er en slik som aktivt har tatt stilling til at jeg vil stå i statskirken, men som ikke føler meg vel med nattverd, sier han.Men ut over personlige trosspørsmål, hvordan forholder SV seg til kirken i sitt utenomparlamentariske arbeid?– Vi har jo masse å snakke om. Det går mer og mer opp for meg at vi både har berøringspunkter og felles interesser, og at kirken er en samfunnsaktør på linje med LO i påvirkningskraft i mange saker. Vi bør helt klart ha mer kontakt, uten at vi skal formalisere dette i noe kontaktutvalg slik KrF har, eller slik LO har med Ap.Neste vår skal SVs landsmøte samles i Kristiansand. Også der finner du mange kristne som er aktive i SV, sier Solhjell.Han sikter blant annet til domprost Dag Nordbø.– Så da skal hele landsmøtet til alters igjen?– Det sa jeg ikke. Men spørsmålet om en lignende gudstjeneste kommer kanskje opp på nytt.@sitat:«When I gave food to the poor, they called me a saint. When I asked Why the poor were hungry, they called me a communist»Dom Helder Camara, brasiliansk biskop@@sitat:Mens NKAF hadde som mål å kristne arbeiderne, ville kristensosialistene forandre kirken slik at den i større grad kunne være en folkelig bevegelseIngunn Norderval, statsviter@@sitat:Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.Matteus 6, 24@@sitat:Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.Lukas 18, 25@@sitat:Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der hverken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.Matteus 6, 19-22@

I 1961, under prosessen med å danne Sosialistisk Folkeparti, tok en ung Berge Furre ordet og sa at det er tre ting et parti ikke må ta stilling til: Målsak, avholdssak og religion.Furre ville ha et skarpt skille mellom politikk og religion.42 år senere stod samme mann på prekestolen i Ishavskatedralen i Tromsø og holdt en preken til Sosialistisk Venstrepartis landsmøtedelegater.I årene som har gått, har en kristensosialistisk bevegelse oppstått, virket, og lagt seg selv ned. Ble kristensosialistene marginalisert? Oppnådde de ingenting?– Det var ikke behov for dem lenger. Kirken aksepterte sosialistene, og sosialistene har sluttet å mistenkeliggjøre de kristne. Sånn sett oppnådde de det de skulle, sier Berge Furre i dag.
Preken til besværUnder forberedelsene til SVs landsmøte i 2003 satt partisekretær Bård Vegard Solhjell i SV og klødde seg i hodet. Han hadde vært på kongressen til søsterpartiet i Sverige og blitt positivt overrasket over noe som for ham var en helt ny opplevelse: En landsmøtegudstjeneste. Gudstjenesten ble lagt til timene før partikongressen og var formelt ikke en del av programmet. Men størsteparten av delegatene møtte opp, og det var tydelig at alt var kommet i stand for dem. Det hadde vært en suksess. Men kunne noe slikt gjennomføres i Norge?Han tok en telefon til Berge Furre. Mannen som i tråd med sitt lutherske kirkesyn ikke ville la partiet styre kirken, og ikke ville gi kirken innflytelse over partiet. Solhjell spurte om Furre ville preke for landsmøtet. Den aldrende partikjempen, presten og teologiprofessoren ble etter eget utsagn stille en lang stund. Egentlig stred dette mot prinsippene hans.De senere årene har imidlertid SV blitt flinkere til å praktisere Det muligens kunst. Man fant et kompromiss. Det var formelt menigheten i Tromsø som arrangerte. SVs landsmøte ble bare invitert, og så betalte de hele kalaset i tillegg. Furre sa ja, og gudstjeneste ble det.– Jeg fikk en del reaksjoner. Mange positive, men noen negative også. Det overraskende var egentlige hvor mange som faktisk dukket opp. Også ikke-troende delegater som mente de fikk mye ut av prekenen, som handlet om fattigdomsspørsmål og internasjonal solidaritet, sier Solhjell.
Store antallSolhjell forteller at han ble overrasket over å møte et relativt stort miljø med kristensosialister i menigheten og i sitt eget partilag da han var i Tromsø.– Jeg trodde ikke de fantes lenger. Ingen snakker om dem, men de er der i rikt monn likevel. Men hvor mange kristne velgere SV har, det overrasker selv partisekretæren.Klassekampen legger fram tall som viser at det er flere av dem som aktivt kaller seg kristne som vil stemme SV enn Kristelig Folkeparti (KrF).I april presenterte Aftenposten en meningsmåling som viste at like under halvparten av Norges befolkning anser seg selv som kristne. Videre slo avisa fast at 98 prosent av KrF-velgerne er kristne, og at nesten 37 prosent av SVs velgere er kristne.Kirken likte tallene svært dårlig, og henviste til at langt flere er medlemmer i kirken og nytter seg av de kirkelige ritualene. Men spørsmålet var stilt på en personlig måte: Oppfatter du deg selv som kristen, det vil si ut fra din egen oppfatning av hva det er å være kristen?Det ingen skrev, var at dette betyr at det i faktiske tall vil være flere kristne som sier de vil stemme SV, enn kristne som vil stemme KrF. For skal vi tro Sentio Nor-Stats meningsmåling for Klassekampen i april, hadde de to partiene henholdsvis 16,7 prosent og 5,2 prosent oppslutning.– Nå ble jeg meget overrasket. Men kristensosialistenes rolle i partiet slutter nok aldri å overraske, sier Solhjell.
Fra Vietnam til IrakHva har egentlig kristensosialistenes rolle vært? Og hva har de stått for?Statsviter Ingunn Norderval er en av de få som har skrevet om kristensosialistenes rolle i norsk politikk. Hun forteller at den Arbeiderparti-tilknyttede organisasjonen Norges Kristne Arbeideres Forening (NKAF) har eksistert i over 100 år. Så, i 1973, oppstod Forum for kristne sosialister (Forum). Forum skulle være helt partipolitisk uavhengig, og tiltrakk seg medlemmer med sympatier både i KrF og SV.– En del av 68-erne kom fra pent borgerlige KrF-hjem. De var høyt utdannede og lot seg inspirere av Latin-Amerikas frigjøringsteologi og bøkene til teologen Sobrino, en retning som tar til orde for en sosialt engasjert kirke som tar parti for samfunnets svakere stilte. Mens NKAF hadde som mål å kristne arbeiderne, ville kristensosialistene forandre kirken slik at den i større grad kunne være en folkelig bevegelse, sier Norderval.Hun mener det er vanskelig å si hva slags gjennomslag de har hatt i norsk politikk, men tror denne gruppen har betydd mye for de endringene som har skjedd i kirken de senere årene.Berge Furre er bare delvis enig med Norderval.– I den grad venstresiden har tatt inn over seg alvoret med miljøproblemene, vil jeg hevde at kristensosialistene spilte en rolle i dette. Dessuten må du ikke overse hvilken rolle kirken i det senere har spilt i fredsarbeidet. Syv av våre totalt elleve biskoper holdt taler mot Irak-krigen eller gikk i demonstrasjonstog.
– Kan man sammenligne med kirkens syn på Vietnam-krigen hvis man vil se på utviklingen?– Det er ingen dum parallell, nei. Den gangen var mange i kirkens ledelse svært USA-orienterte, og kirken ytret seg i alle fall ikke som noen røst mot krigen, sier Furre.
Abortsaken i SVOtto Hauglin var SV-eren som havnet midt i en tofronts-konflikt om abortspørsmålet. Han var valgt inn som representant for Østfold i 1973 og hadde reservert seg i spørsmålet om selvbestemt abort i nominasjonsprosessen. Uten at man kunne forutse det på forhånd, havnet han etter valget i en vippeposisjon på Stortinget.Stemte han for fri abort, ville forslaget blitt vedtatt. Stemte han mot, ville han felt det. Hauglin ble utsatt for et voldsomt press, fra kristne som ville demme opp mot liberalisering av loven og fra partifeller og kvinnebevegelse som mente han sviktet kvinnene om han holdt fast ved standpunktet sitt.Etter lange debatter i partiet og to avstemninger i Stortinget, ble det vedtatt en liberalisering av abortloven, men ikke det klare prinsippet om selvbestemmelse som regjeringen ønsket flertall for. Hauglin stod imot.– I ettertid må jeg si at presset var sterkt fra begge kanter, men det uformelle og personlige presset var verst fra de kristne. Jeg har tatt vare på to bæreposer fulle av brev jeg fikk den gang, med de hardeste angrep, grumsete vil jeg si, og nesten alle disse er skrevet av kristne som mente det jeg stemte for var en utglidning, et svik mot et kristent grunnsyn. Slik sett var motstanderne mine i partiet og kvinnebevegelsen mye mer saklige i sin kritikk.Han forteller at en kjærkommen støtte han fikk like etter vedtaket ble gjort, var fra Torild Skard, som sa klart i fra om at reservasjonsretten er et verdifullt virkemiddel i politikken.Det bør nevnes at loven om selvbestemt abort ble vedtatt av det påfølgende stortinget i 1978, da Otto Hauglin ikke lenger var representant.
Hauglin har snuddFør det, nærmere bestemt dagen etter avstemningen som i 1975 førte til en oppmykning i abortlovgivningen, gikk biskop Per Lønning av i protest fra bispesetet i Borg. Det gjorde han i all offentlighet i Stortingets vandrehall, og som en markering mot Hauglins stemmegivning.– Det var hardt å være under slik dobbelt ild, sier Hauglin i dag.Men at han året etter ble valgt til nestleder i SV tar han som et sikkert tegn på at det fantes mange med respekt for det han gjorde.Skjønt, ikke lenge etter endret han sitt syn på lovgivningen, og i dag mener Hauglin at kvinnens etiske ansvar for avgjørelsen er et helt nødvendig og riktig prinsipp.– Mitt standpunkt nå, som tidligere, er at abort er å avbryte påbegynt liv. Ingen kvinne kan slippe unna det ansvaret det er å ta den avgjørelsen. Hun må ha den retten, og samtidig bære det ansvaret.
– Du er altså for uinnskrenket selvbestemmelsesrett i abortspørsmål og dagens lov?– Ja, jeg støtter dagens praksis, men jeg ville formulert meg annerledes om grunnlaget for loven.
Forum som varmestueOtto Hauglin, som i dag er tilknyttet rådgivningsfirmaet Agenda som konsulent, forteller at SV-laget på menighetsfakultetet fikk forbud mot å invitere ham som innleder av lærerrådet ved fakultetet på et tidspunkt, og at han fikk sparken som rektor ved Diakonhjemmets høgskole året etter at han gikk ut av Stortinget.På et tidspunkt i 1968 kom den internasjonale generalsekretæren for den kristne skolelagsbevegelsen, Stacey Woods, til Norge for å advare den norske generalsekretæren mot en forestående fare. På det tidspunktet var Otto Hauglin en av sekretærene i det norske kristne skolelaget, og flere av dem som siden markerte seg i Forum for kristne sosialister var aktive i Laget.– Faren Woods advarte mot, var den radikale bølgen som skyllet over Europa og muligheten for at slike radikalere skulle søke posisjoner i kristne sammenhenger. Jeg overhørte samtalen ved en tilfeldighet. Vår generalsekretær svarte dystert: ja, vi har dem allerede her i vår midte. Kort tid etter var jeg og andre på full fart ut av Laget. Vi fikk et tilfluktsrom, eller en varmestue, i Forum.
Ikke tid lengerForum, der Otto Hauglin siden ble leder, utgav to publikasjoner. I perioden 1974 til 1977 kom bladet Forum for kristne Sosialister, som ble etterfulgt av avisa SALT fra 1977 til 1987. Petter Nome var redaktør av bladet en periode og profilerte skikkelser som blant annet Audgunn Oltedal (Ny Tid-redaktør), Erling Pettersen (nåværende direktør i Kirkerådet), Atle Sommerfeldt (generalsekretær i Kirkens Nødhjelp), Trond Bakkevig (prost, mangeårig leder av Mellomkirkelig råd) og Tor Jørgensen (domprost i Bodø) var med.På sitt mest aktive hadde Forums sommerleierer mer enn tusen deltagere og lokal aktivitet i flere deler av landet.I 1975 møtte 17 av SV-erne med kirkelige stillinger sine motstandere i kirkeledelsen til et todagers seminar for å snakke ut om uenighetene. Det som ble sagt, er dokumentert i boka «Samtaler om kristendom og sosialisme» som utkom året etter på Luther Forlag.Med dette var ikke kranglingen på noen måte over. Men etter dette seminaret økte den gjensidige respekten og forståelsen mellom de borgerlige og sosialistiske kristne. Ut over 1980-tallet ble kirkens takhøyde gradvis større.Spørsmålet om hvorfor Forum forsvant besvarer flere av dem som var med på en optimistisk måte. Otto Hauglin mener i likhet med Berge Furre at mange av målene var nådd. Det var ikke behov for dem lenger.Ingunn Norderval mener den demokratiske nettverksstrukturen i bevegelsen kan ha vært et problem:– Jeg tror det medførte at de mest aktive følte ting gikk som de skulle, siden debattene ble videreført og ting ble gjort. Og så merket de ikke at de hadde mistet oppslutning og at hele grasrota i bevegelsen var borte, før de kom på sommerleiren i 1988 og fikk sjokk. To år senere la de seg selv ned.
– Tror du de forsvant fordi de ikke hadde oppslutning, eller fordi de ikke var i opposisjon lenger? Gikk ikke mange av dem inn i ledende akademiske stillinger og i kirken?– Det ville være feil å fremstille det slik. Det er nok bedre å si at de ikke hadde tid lenger, mener hun.Hvis man studerer den aller siste utgaven av SALT (nr 4/5 1988), finner man ingen tegn til oppløsning. Her skal det verves nye medlemmer og abonnenter, og det reklameres stort for den kommende sommerleiren, som altså ble den siste.Det samme bladet opplyser for øvrig at Otto Hauglin har gått av som leder. Den nye lederen Ragnhild Almaas presenteres og forteller at hun har bakgrunn fra Kristelig Folkepartis ungdom, men nå har meldt overgang til SV. Hun erklærer seg som kristensosialist, og sier følgende:«Revolusjonens historie er blodig. Jeg håper og ber om at vår revolusjon blir annerledes. Når det fattige og utpinte sør tar sitt oppgjør med det kristne, rike Nord-Vest, håper jeg inderlig at den herskende klasse ikke velger Mammon igjen.»
Dagens kristen-aktivismeFinnes det noen arvtagere til tradisjonene Forum stod for nå 15 år etterpå? Svært få av Forums medlemmer gikk til Norges Kristelige Studentforbund, som var den mest beslektede organisasjonen da oppløsningen fant sted. Mange av de sentrale personene fikk jobber i kirkeledelse og akademia. Noen er aktive i SV i dag.Flere av de Klassekampen har snakket med i forbindelse med denne artikkelen, ser visse paralleller mellom det gamle Forum og dagens Changemaker, som kom til på 1990-tallet. Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon og partipolitisk uavhengig. Organisasjonen vil neppe vedkjenne seg å være bærere av Forums tradisjoner, men Changemaker ligner på det gamle Forum både i orienteringen mot internasjonal solidaritet i den klare politisk brodden i mye av det de driver med. Dessuten fanger den inn et ungdomsmiljø med sympatier både til KrF og SV.Også i ATTAC er det sterke berøringspunkter med kirken. Et eksempel på dette, er Paulus kirke som hang ATTAC-banneret «En annen verden er mulig» på fasaden sin. Og Globaliseringskonferansene har hvert år hatt en solidaritetsgudstjeneste.
SV-prester og SV-prosterMange av personene og tradisjonene fra den kristensosialistiske bevegelsen lever i dag videre i partiet SV.I Kristiansand ble det ved valget i fjor en del diskusjon da domprost Dag Nordbø stod offentlig fram med sitt medlemsskap i SV. Han er imidlertid ikke alene. Sunniva Gylver, den kjente skribenten, programlederen og tidligere studentpresten som virker i Grønland menighet i Oslo, er SV-er. Og to av de heteste kandidatene til bispevalget i Oslo er fortsatt med i partiet: Helen Bjørnøy og Trond Skard Dokka.
– Er det en ny bølge med radikalisering av kirken vi ser nå?– Jeg vil ikke nødvendigvis si det, nei. Men det du kan se i domkirken i Kristiansand og Paulus kirke i Oslo, er fruktene av at mange av dem som var radikale kristne studenter på 1970-tallet nå har blitt sogneprester, proster eller inntatt andre kirkelig tilknyttede stillinger, sier Berge Furre.De senere årene har Furre engasjert seg sterkt i forhold til Brasil og De jordløses bevegelse (MST), som for øvrig er sterkt inspirert av den samme frigjøringsteologien som Forum i sin tid lot seg påvirke av.Frigjøringsteologien deler ikke det europeiske, lutherske synet på den såkalte
toregimentslæren, det skarpe skillet mellom kirke og stat, mellom religion og politikk.Otto Hauglin ler en bekreftende latter når Klassekampen spør om påvirkningen fra frigjøringsteologien senker terskelen for norske kristensosialister i forhold til å blande religion og politikk? Han sier de fikk mye motgang fra sine katolske kamerater på 1970-tallet på dette spørsmålet.– Sekulariseringen av samfunnet gir kirken en frihet den ikke hadde før. Da kirken var myndighetenes støtte, stod den ikke fritt. Nå støtter myndighetene seg på andre ting, og fristiller dermed kirken, sier Berge Furre, som mener tradisjonen med et skarpere skiller mellom kirke og stat har radikalisert kirken.
Vil ha mer kirke-kontakt«Mellom Luther og Marx» er en av de viktige bøkene om den norske kristensosialismen, og forteller om hvordan tre studenter ved Misjonshøgskolen ble tvunget til å melde seg ut av Sosialistisk Valgforbund for å kunne fortsette utdannelsen sin. I dag er påvirkningen fra latinamerikansk frigjøringsteologi et viktig innslag i radikale kristne miljøer, og marxismen neppe så fremtredende som før. Mer enn mellom Marx og Luther står kanskje bevegelsen i dag et sted mellom Sobrino og Solheim, mellom den kjempende og uavhengige kirken og det pragmatiske politiske engasjementet.…På partikontoret til SV forteller Bård Vegard Solhjell at han er medlem i kirken.– Jeg er en slik som aktivt har tatt stilling til at jeg vil stå i statskirken, men som ikke føler meg vel med nattverd, sier han.Men ut over personlige trosspørsmål, hvordan forholder SV seg til kirken i sitt utenomparlamentariske arbeid?– Vi har jo masse å snakke om. Det går mer og mer opp for meg at vi både har berøringspunkter og felles interesser, og at kirken er en samfunnsaktør på linje med LO i påvirkningskraft i mange saker. Vi bør helt klart ha mer kontakt, uten at vi skal formalisere dette i noe kontaktutvalg slik KrF har, eller slik LO har med Ap.Neste vår skal SVs landsmøte samles i Kristiansand. Også der finner du mange kristne som er aktive i SV, sier Solhjell.Han sikter blant annet til domprost Dag Nordbø.
– Så da skal hele landsmøtet til alters igjen?– Det sa jeg ikke. Men spørsmålet om en lignende gudstjeneste kommer kanskje opp på nytt.@sitat:«When I gave food to the poor, they called me a saint. When I asked Why the poor were hungry, they called me a communist»Dom Helder Camara, brasiliansk biskop@@sitat:Mens NKAF hadde som mål å kristne arbeiderne, ville kristensosialistene forandre kirken slik at den i større grad kunne være en folkelig bevegelseIngunn Norderval, statsviter@@sitat:Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.Matteus 6, 24@@sitat:Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.Lukas 18, 25@@sitat:Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der hverken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.Matteus 6, 19-22@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.27
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.
Onsdag 10. oktober 2018
BEKYMRET: Vi kommer neppe til å klare å begrense oppvarmingen nok til å unngå alvorlige følger av klimaendringene, mener ledende norske klimaforskere. De ber om radikal politikk.
Tirsdag 9. oktober 2018
SNAUT: Skal vi unngå en klimakatastrofe, må vi halvere verdens utslipp innen 2030, fastslår FNs klimapanel i ny rapport. Norge nøyer seg med et klimakutt på 11,5 prosent.
Mandag 8. oktober 2018
DYRT: Nye skatter og avgifter koster familier titusener, viser Senterpartiets regnestykke. I dag legger regjeringen fram nye skattekutt til de rikeste.
Lørdag 6. oktober 2018
FEIL MEDISIN: – Jeg registrerer at det ikke har vært et svar for Venstre å gå inn i regjering med Frp, sier KrF-leder Knut Arild Hareide om den historisk dårlige Venstre-målingen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk