Skutt av politiet
Lørdag 8. mai, 2004
Norske Ida Cathrine Ruud (23) dro til Filippinene for å jobbe sammen med lokale felleskirkelige grasrotorganisasjoner mot politisk vold - og for opposisjonen - i valget i landet, som starter i morgen.
Men for bare dem dager siden, den 28. april, ble kjæresten til Ida, Isaias Manano (23), skutt ned på nært hold og henrettet av politiet. Isaias var ubevæpnet.
- Det er lovløse tilstander her, særlig nå rett før valget. Det som skjer mot oss er noe annet enn politisk vold, det er henrettelser fra myndighetenes side. Henrettelsen av Isaias var planlagt. De tar de unge nede i systemet som ikke har våpen, for dem får de tak i, forteller Ruud på telefon fra Filippinene.
Redd
Hun forteller at hun lenge hadde vært redd for Isaias, og at de snakket om at dette kunne skje.- Han fortalte meg at han hadde på følelsen at han var nær slutten. To venner av oss, en gutt og en jente ble drept i februar, forteller Ruud. Hun sier hun ikke lenger er redd selv.
- Tidligere følte jeg meg trygg fordi jeg er hvit og bak en kristen front. Men jeg vet jeg er identifisert av militæret fordi jeg har vært så mye sammen med Isaias og er klar over faren. Jeg må være forsiktig og forbredt, men jeg er ikke redd lenger. Men jeg vil leve for å fortsette kampen, sier Ruud.
Udemokratisk valg
I 2001 ble Ruud sendt på et ett-års-program for Kirkens Nødhjelp (KN) på Filippinene. Der ble Ruud kastet rett inn i kampen for blant annet menneskerettigheter og imperialisme.I 2003 dro hun tilbake på eget initiativ og er ikke knyttet til noen norsk organisasjon.
- Nå, etter at Isaias ble drept, er kampen på Filippinene blitt en hjertesak, et slags kall, uten at det er noe religiøst ved det. Jeg kommer hjem til Norge i juni, men skal definitivt tilbake igjen, sier Ruud, som tror den sittende ledelsen vinner valget, fordi de er mest lojale overfor USA:
- Det er frustrerende at det ikke er mer kjent i verden hvor ille det er. Politi og myndigheter sier utad at de beskytter folk mot terrorisme, men snakker du med folk her er det militæret de er mest redde for.
Norske Ida Cathrine Ruud (23) dro til Filippinene for å jobbe sammen med lokale felleskirkelige grasrotorganisasjoner mot politisk vold - og for opposisjonen - i valget i landet, som starter i morgen.
Men for bare dem dager siden, den 28. april, ble kjæresten til Ida, Isaias Manano (23), skutt ned på nært hold og henrettet av politiet. Isaias var ubevæpnet.
- Det er lovløse tilstander her, særlig nå rett før valget. Det som skjer mot oss er noe annet enn politisk vold, det er henrettelser fra myndighetenes side. Henrettelsen av Isaias var planlagt. De tar de unge nede i systemet som ikke har våpen, for dem får de tak i, forteller Ruud på telefon fra Filippinene.
Redd
Hun forteller at hun lenge hadde vært redd for Isaias, og at de snakket om at dette kunne skje.
- Han fortalte meg at han hadde på følelsen at han var nær slutten. To venner av oss, en gutt og en jente ble drept i februar, forteller Ruud. Hun sier hun ikke lenger er redd selv.
- Tidligere følte jeg meg trygg fordi jeg er hvit og bak en kristen front. Men jeg vet jeg er identifisert av militæret fordi jeg har vært så mye sammen med Isaias og er klar over faren. Jeg må være forsiktig og forbredt, men jeg er ikke redd lenger. Men jeg vil leve for å fortsette kampen, sier Ruud.
Udemokratisk valg
I 2001 ble Ruud sendt på et ett-års-program for Kirkens Nødhjelp (KN) på Filippinene. Der ble Ruud kastet rett inn i kampen for blant annet menneskerettigheter og imperialisme.
I 2003 dro hun tilbake på eget initiativ og er ikke knyttet til noen norsk organisasjon.
- Nå, etter at Isaias ble drept, er kampen på Filippinene blitt en hjertesak, et slags kall, uten at det er noe religiøst ved det. Jeg kommer hjem til Norge i juni, men skal definitivt tilbake igjen, sier Ruud, som tror den sittende ledelsen vinner valget, fordi de er mest lojale overfor USA:
- Det er frustrerende at det ikke er mer kjent i verden hvor ille det er. Politi og myndigheter sier utad at de beskytter folk mot terrorisme, men snakker du med folk her er det militæret de er mest redde for.










