– Si unnskyld, Stoltenberg
McCarthyismen og heksejakt på kommunister hadde et godt fotfeste ved norske universiteter og høyskoler etter krigen, hevder Asbjørn Fossen (80) i en ny bok.
Både arbeiderpartifolk og konservative var på vill jakt etter Sovjet-sympatisører og fritenkende, og det er ingen tvil om at både datidas overvåkingspoliti POT og amerikanske CIA hadde sine kontakter i studentmassen, sier han.
Fossen er utdannet jurist og har jobbet i kommunen i 28 år. Men en topp-jobb fikk han aldri. Selv mener han det skyldtes at han var medlem av Norges Kommunistiske Parti i studietida.
- Hver gang Arbeiderpartiet hadde rent flertall i Oslo bystyre var mange jobbmuligheter stengt. Det er klart jeg er bitter, sier Fossen, som fikk 50.000 kroner i erstatning fra det såkalte Innsynsutvalget - som behandler klager på politisk overvåking - for tre år siden. Fossen er fornøyd med dette.
- Jeg meldte meg ut av kommunistpartiet allerede i 1954. Jeg hadde vært bak jernteppet og sett hvor elendig det var der, sier Fossen.
Men kommuniststempelet ble han ikke kvitt.
Offentlig angrepet
I boka forteller Fossen den kompliserte historien om hvordan blant andre arbeiderpartikjempen Thorvald Stoltenberg og tidligere ambassadør Per Martin Ølberg etter Fossens syn ødela hans yrkeskarriere.Historien begynner med en offentlig erklæring de to, og sju andre, skrev under og sendte til media i 1954. Erklæringen kommer med kraftige beskyldninger mot medstudenter med kommunistisk sympati, og førte til et studentoppgjør der de ni ble presset til å legge frem bevis for sine påstander på et ekstraordinært møte.
Her ble enkeltpersoner omtalt mindre flatterende, deriblant Fossen.
- På dette møtet var POT til stede og laget et ni siders referat. Etter at vi fikk innsyn i mappene våre, har vi sett at det var dette referatet som førte til at vi ble overvåket av POT senere. POT hadde sine kontakter på universitet, hevder Fossen.
Han mener dette viser at det går en linje fra Stoltenberg til overvåkning og stengsler i yrkeslivet. Men hendelsen går høyere opp i systemet.
I boka si henviser Fossen til «Det norske Studentersamfunds historie» av Fredrik Juel Haslund, der Haslund skriver at AUF-mannen Herman Pedersen var blant initiativtakerne til erklæringen.
- Håkon Lie fortalte her at to av studentene også hadde søkt råd hos ham, sier Fosse.
Som med det vikler høyeste hold i Ap inn i historien som også omhandler POT og CIA.
- Dersom det blir debatt rundt boka må Aps og AUFs historie omskrives, mener Fossen.
Heksejakt
- Beskriv stemningen på universitet på 1950-tallet.- Det foregikk hets mot alle fritenkende akademikere, som stort sett ble sett på som kommunister. To grupper sto mot hverandre: Arbeiderpartifolk og konservative på den ene siden, og venstreradikale på den andre. Blant kommunistene var de aller fleste selve kremen, barn av kjendiser som selv ble kjendiser etter hvert, som Johan Galtung. Jeg var den eneste arbeiderklassegutten fra landet og syntes miljøet var spennende, sier Fossen.
Fossen var gift og hadde to barn og tok privat realskoleeksamen og eksamen i jus i 1954 - uten å ha gått på en eneste forelesning. Han var nemlig nødt til å jobbe fulltid.
- Det var voldsomme diskusjoner på universitetet den gang. Fordi jeg hadde familie og jobb var jeg sjelden med selv, sier Fossen.
Dermed finner han beskyldningene mot seg enda mer absurde.
Han beskriver de kommunistiske studentene på 50-tallet som en gjeng ufarlige, blåøyde idealister.
- Ante dere noe om overvåkning den gangen?
- Vi visste at de fløy rundt og tok bilder 1. mai, og det syntes vi var tullete. Men vi hadde ikke drømt om at dette skulle henge ved folk 20-30 år senere. Jeg var i registeret til 1980, og det gjør meg rimelig forbannet, sier Fossen.
Han vil ha en unnskyldning fra de ni som gikk offentlig ut med erklæringen.
- De ødela for så mange av oss, sier Fossen.
McCarthyismen og heksejakt på kommunister hadde et godt fotfeste ved norske universiteter og høyskoler etter krigen, hevder Asbjørn Fossen (80) i en ny bok.
Både arbeiderpartifolk og konservative var på vill jakt etter Sovjet-sympatisører og fritenkende, og det er ingen tvil om at både datidas overvåkingspoliti POT og amerikanske CIA hadde sine kontakter i studentmassen, sier han.
Fossen er utdannet jurist og har jobbet i kommunen i 28 år. Men en topp-jobb fikk han aldri. Selv mener han det skyldtes at han var medlem av Norges Kommunistiske Parti i studietida.
- Hver gang Arbeiderpartiet hadde rent flertall i Oslo bystyre var mange jobbmuligheter stengt. Det er klart jeg er bitter, sier Fossen, som fikk 50.000 kroner i erstatning fra det såkalte Innsynsutvalget - som behandler klager på politisk overvåking - for tre år siden. Fossen er fornøyd med dette.
- Jeg meldte meg ut av kommunistpartiet allerede i 1954. Jeg hadde vært bak jernteppet og sett hvor elendig det var der, sier Fossen.
Men kommuniststempelet ble han ikke kvitt.
Offentlig angrepet
I boka forteller Fossen den kompliserte historien om hvordan blant andre arbeiderpartikjempen Thorvald Stoltenberg og tidligere ambassadør Per Martin Ølberg etter Fossens syn ødela hans yrkeskarriere.
Historien begynner med en offentlig erklæring de to, og sju andre, skrev under og sendte til media i 1954. Erklæringen kommer med kraftige beskyldninger mot medstudenter med kommunistisk sympati, og førte til et studentoppgjør der de ni ble presset til å legge frem bevis for sine påstander på et ekstraordinært møte.
Her ble enkeltpersoner omtalt mindre flatterende, deriblant Fossen.
- På dette møtet var POT til stede og laget et ni siders referat. Etter at vi fikk innsyn i mappene våre, har vi sett at det var dette referatet som førte til at vi ble overvåket av POT senere. POT hadde sine kontakter på universitet, hevder Fossen.
Han mener dette viser at det går en linje fra Stoltenberg til overvåkning og stengsler i yrkeslivet. Men hendelsen går høyere opp i systemet.
I boka si henviser Fossen til «Det norske Studentersamfunds historie» av Fredrik Juel Haslund, der Haslund skriver at AUF-mannen Herman Pedersen var blant initiativtakerne til erklæringen.
- Håkon Lie fortalte her at to av studentene også hadde søkt råd hos ham, sier Fosse.
Som med det vikler høyeste hold i Ap inn i historien som også omhandler POT og CIA.
- Dersom det blir debatt rundt boka må Aps og AUFs historie omskrives, mener Fossen.
Heksejakt
- Beskriv stemningen på universitet på 1950-tallet.
- Det foregikk hets mot alle fritenkende akademikere, som stort sett ble sett på som kommunister. To grupper sto mot hverandre: Arbeiderpartifolk og konservative på den ene siden, og venstreradikale på den andre. Blant kommunistene var de aller fleste selve kremen, barn av kjendiser som selv ble kjendiser etter hvert, som Johan Galtung. Jeg var den eneste arbeiderklassegutten fra landet og syntes miljøet var spennende, sier Fossen.
Fossen var gift og hadde to barn og tok privat realskoleeksamen og eksamen i jus i 1954 - uten å ha gått på en eneste forelesning. Han var nemlig nødt til å jobbe fulltid.
- Det var voldsomme diskusjoner på universitetet den gang. Fordi jeg hadde familie og jobb var jeg sjelden med selv, sier Fossen.
Dermed finner han beskyldningene mot seg enda mer absurde.
Han beskriver de kommunistiske studentene på 50-tallet som en gjeng ufarlige, blåøyde idealister.
- Ante dere noe om overvåkning den gangen?
- Vi visste at de fløy rundt og tok bilder 1. mai, og det syntes vi var tullete. Men vi hadde ikke drømt om at dette skulle henge ved folk 20-30 år senere. Jeg var i registeret til 1980, og det gjør meg rimelig forbannet, sier Fossen.
Han vil ha en unnskyldning fra de ni som gikk offentlig ut med erklæringen.
- De ødela for så mange av oss, sier Fossen.
