Intet mindre enn et skjebnevalg. Det er dét enkelte i Attac frykter at valget skal bli for Attac i Frankrike, landet der det internasjonale Attac-eventyret startet for over fem år siden.

Det er selve den politiske uavhengigheten som står på spill i kampen som de siste to ukene har rast internt i Attac Frankrike. I stridens kjerne står fire valglister som ble presentert på en pressekonferanse i Paris like før helgen.

Det politiske grunnlaget som ble presentert for valglistene er intet mindre enn plattformen for Attac og den militante bondeorganisasjonen Confédération paysanne, som blant annet er kjent for sin tidligere leder Jose Bové. Mer presist dreier det seg om konkrete krav framsatt av de to organisasjonene for «et annet Europa». Da burde vel alt være såre vel, kravene er jo reist nettopp med sikte på at de skal bli fulgt opp av politikerne? Men nei, så enkelt er det nok ikke.

Bak de fire valglistene står sentrale personer i Attac. På toppen av listene figurerer Dominique Mourlane fra ledelsen i Attac Frankrike og Christophe Ventura. Sistnevnte har vært et viktig medlem av Attac helt fra begynnelsen, blant annet i vervet som internasjonal sekretær. Ventura regnes for å være en av de nærmeste støttespillerne til tidligere leder av Attac, og nå ærespresident i organisasjonen, Bernard Cassen. Og det stanser ikke der.

Viktig og vanskelig

Arbeidet med å stille listene har pågått i flere uker, men det har blitt gjort i det skjulte.

Ledelsen i Attac fikk først kjennskap til planene en uke før listene ble presentert.

Beskjeden kom i form av et brev fra Ventura til Attacs ledelse ved Jacques Nikonoff.

Ventura åpner brevet med å fortelle at det er «det viktigste og det vanskeligste» han har skrevet. Ventura skriver om Attac, om bevegelsens suksess, og om det problematiske i at det ikke finnes noen politisk liste til å representere det denne bevegelsen står for, og muligheten som ligger i å stille til valg på Attacs grunnlag.

Deretter informerer Ventura om at han sammen med en rekke andre personer den siste tiden har jobbet for å få satt sammen lister til valget og at det politiske grunnlaget for listene vil være det samme som grunnlaget for Attac og Confédération paysanne. Han understreker at de ikke vil forsøke å snakke på vegne av de to organisasjonene, eller misbruke navnene deres, men at de kun er inspirert av dem. Ventura opplyser videre om at det vil bli innkalt til pressekonferanse uken etter og at han håper på støtte fra så mange som mulig i Attacs ledelse.

På pressekonferansen stilte Ventura sammen med andre listetopper for «100 % altermondialistes», (samlebetegnelsen for de franske globaliseringskritikerne), deriblant Dominique Mourlane.

Ifølge avisa Libération brukte Mourlane pressekonferansen til å lansere ideen om å stille felleslister med politiske partier som har markert seg som motstanderne av nyliberalismen.

Uavhengighet

Selv om listene ikke blir stilt på vegne av Attac, eller i Attacs navn, berører de et svært ømt punkt i organisasjonen. Selv om enkelte har luftet ideen om å etablere partier som springer ut av bevegelsen, har det ikke vært tvil om Attacs politiske uavhengighet. Siden starten har Attac gjentatte ganger understreket sin uavhengighet og nektet å støtte noe bestemt parti eller kandidat i noe valg.

I forbindelse med at det i Frankrike i 2004 gjennomføres tre valg - lokal-, regional- og EU-parlamentsvalg - sendte ledelsen i Attac Frankrike før nyttår ut et brev til sine lokale organisasjoner. Brevet handlet om valgene og hvordan man skulle opptre som Attac-representant dersom man stiller.

I brevet blir alle som har tenkt å stille til et av valgene bedt om å melde fra til Attac lokalt eller sentralt. Samtidig understrekes det at i så tilfelle skal kandidatens medlemskap i Attac ikke bli nevnt offentlig, verken av listetoppen eller en selv, og at valgmateriale ikke skal inneholde noen henvisning til Attac.

Brevet fra Ventura ble selvfølgelig ikke like godt mottatt av alle.

Bak Attacs rygg

Attac Frankrikes visepresident Susan George er en av flere som er misfornøyde med det som skjer. Hun uttrykker sin misnøye overfor avisa Le Monde ved å understreke at det som etter hennes mening «må oppfattes som et større skifte» ikke har vært tema for diskusjon i Attacs ledelse.

Et av stridspunktene er Bernard Cassens rolle i saken. Ifølge Le Monde mistenkes Cassen av en gruppe i Attacs ledelse for å ha spilt en sentral rolle for å få på plass listene. Pierre Khalfa i organisasjonsledelsen sier til avisa at han finner det positivt at unge folk (Ventura er 30 år) deltar i valget og at spørsmålet om lister sprunget ut av den globaliseringskritiske bevegelsen absolutt kunne ha vært diskutert. Det som ifølge Khalfa skaper problemer er «en liste satt sammen i skjul av ærespresidenten, bak Attacs rygg».

Mens et tredje medlem av Attacs ledelse, Serge Le Cuéau, uttaler at «man har følelsen av å være tatt for å være idioter», understreker Cassen selv overfor Le Monde at han «ikke har valgambisjoner» og at han ikke støtter noen kandidat. Cassen hevder kun å ha gitt vennskapelig og privat hjelp til Ventura for å få laget listene og sier til Le Monde at resten «kun hører til enkeltes fantasier».

Ifølge avisa Libération mistenkes imidlertid også nåværende leder Jacques Nikanoff for å ha spilt en rolle i arbeidet med listene. Selv understreker Nikanoff Attacs offisielle posisjon: «Attac verken støtter eller representerer noen valgliste. Det er ikke Attacs rolle».

Intet mindre enn et skjebnevalg. Det er dét enkelte i Attac frykter at valget skal bli for Attac i Frankrike, landet der det internasjonale Attac-eventyret startet for over fem år siden.

Det er selve den politiske uavhengigheten som står på spill i kampen som de siste to ukene har rast internt i Attac Frankrike. I stridens kjerne står fire valglister som ble presentert på en pressekonferanse i Paris like før helgen.

Det politiske grunnlaget som ble presentert for valglistene er intet mindre enn plattformen for Attac og den militante bondeorganisasjonen Confédération paysanne, som blant annet er kjent for sin tidligere leder Jose Bové. Mer presist dreier det seg om konkrete krav framsatt av de to organisasjonene for «et annet Europa». Da burde vel alt være såre vel, kravene er jo reist nettopp med sikte på at de skal bli fulgt opp av politikerne? Men nei, så enkelt er det nok ikke.

Bak de fire valglistene står sentrale personer i Attac. På toppen av listene figurerer Dominique Mourlane fra ledelsen i Attac Frankrike og Christophe Ventura. Sistnevnte har vært et viktig medlem av Attac helt fra begynnelsen, blant annet i vervet som internasjonal sekretær. Ventura regnes for å være en av de nærmeste støttespillerne til tidligere leder av Attac, og nå ærespresident i organisasjonen, Bernard Cassen. Og det stanser ikke der.

Viktig og vanskelig
Arbeidet med å stille listene har pågått i flere uker, men det har blitt gjort i det skjulte.

Ledelsen i Attac fikk først kjennskap til planene en uke før listene ble presentert.

Beskjeden kom i form av et brev fra Ventura til Attacs ledelse ved Jacques Nikonoff.

Ventura åpner brevet med å fortelle at det er «det viktigste og det vanskeligste» han har skrevet. Ventura skriver om Attac, om bevegelsens suksess, og om det problematiske i at det ikke finnes noen politisk liste til å representere det denne bevegelsen står for, og muligheten som ligger i å stille til valg på Attacs grunnlag.

Deretter informerer Ventura om at han sammen med en rekke andre personer den siste tiden har jobbet for å få satt sammen lister til valget og at det politiske grunnlaget for listene vil være det samme som grunnlaget for Attac og Confédération paysanne. Han understreker at de ikke vil forsøke å snakke på vegne av de to organisasjonene, eller misbruke navnene deres, men at de kun er inspirert av dem. Ventura opplyser videre om at det vil bli innkalt til pressekonferanse uken etter og at han håper på støtte fra så mange som mulig i Attacs ledelse.

På pressekonferansen stilte Ventura sammen med andre listetopper for «100 % altermondialistes», (samlebetegnelsen for de franske globaliseringskritikerne), deriblant Dominique Mourlane.
Ifølge avisa Libération brukte Mourlane pressekonferansen til å lansere ideen om å stille felleslister med politiske partier som har markert seg som motstanderne av nyliberalismen.

Uavhengighet
Selv om listene ikke blir stilt på vegne av Attac, eller i Attacs navn, berører de et svært ømt punkt i organisasjonen. Selv om enkelte har luftet ideen om å etablere partier som springer ut av bevegelsen, har det ikke vært tvil om Attacs politiske uavhengighet. Siden starten har Attac gjentatte ganger understreket sin uavhengighet og nektet å støtte noe bestemt parti eller kandidat i noe valg.

I forbindelse med at det i Frankrike i 2004 gjennomføres tre valg - lokal-, regional- og EU-parlamentsvalg - sendte ledelsen i Attac Frankrike før nyttår ut et brev til sine lokale organisasjoner. Brevet handlet om valgene og hvordan man skulle opptre som Attac-representant dersom man stiller.

I brevet blir alle som har tenkt å stille til et av valgene bedt om å melde fra til Attac lokalt eller sentralt. Samtidig understrekes det at i så tilfelle skal kandidatens medlemskap i Attac ikke bli nevnt offentlig, verken av listetoppen eller en selv, og at valgmateriale ikke skal inneholde noen henvisning til Attac.

Brevet fra Ventura ble selvfølgelig ikke like godt mottatt av alle.

Bak Attacs rygg
Attac Frankrikes visepresident Susan George er en av flere som er misfornøyde med det som skjer. Hun uttrykker sin misnøye overfor avisa Le Monde ved å understreke at det som etter hennes mening «må oppfattes som et større skifte» ikke har vært tema for diskusjon i Attacs ledelse.

Et av stridspunktene er Bernard Cassens rolle i saken. Ifølge Le Monde mistenkes Cassen av en gruppe i Attacs ledelse for å ha spilt en sentral rolle for å få på plass listene. Pierre Khalfa i organisasjonsledelsen sier til avisa at han finner det positivt at unge folk (Ventura er 30 år) deltar i valget og at spørsmålet om lister sprunget ut av den globaliseringskritiske bevegelsen absolutt kunne ha vært diskutert. Det som ifølge Khalfa skaper problemer er «en liste satt sammen i skjul av ærespresidenten, bak Attacs rygg».

Mens et tredje medlem av Attacs ledelse, Serge Le Cuéau, uttaler at «man har følelsen av å være tatt for å være idioter», understreker Cassen selv overfor Le Monde at han «ikke har valgambisjoner» og at han ikke støtter noen kandidat. Cassen hevder kun å ha gitt vennskapelig og privat hjelp til Ventura for å få laget listene og sier til Le Monde at resten «kun hører til enkeltes fantasier».

Ifølge avisa Libération mistenkes imidlertid også nåværende leder Jacques Nikanoff for å ha spilt en rolle i arbeidet med listene. Selv understreker Nikanoff Attacs offisielle posisjon: «Attac verken støtter eller representerer noen valgliste. Det er ikke Attacs rolle».