- At flere kvinner enn menn sier nei i den siste målingen, er et tegn på at vi er tilbake til normalen, sier Nei til EUs leder, Sigbjørn Gjelsvik om Sentio-Norstats EU-måling for april. Målingen er utført for Klassekampen, Nationen og Dagen.

I forrige måling fra mars sa nemlig flertallet av kvinnene, 43 prosent, ja. Et snaut mindretall på 42 prosent sa nei. Dette skilte seg fra tidligere målinger.

- Tradisjonelt er kvinner mer skeptiske til EU. Kvinner er redde for hva som kan skje med offentlige velferdsordninger, og med dem som ikke er etablert i arbeidslivet, dersom vi går inn i EU. Begge deler vil i større grad ramme kvinner enn menn. Det er viktig å få kvinner over på vår side for at vi skal vinne totalt sett i en folkeavstemning, sier Gjelsvik.

Fremdeles ja-flertall

Totalt sett viser målingen fra april et flertall for ja-sida: 44,8 prosent av dem som har svart på undersøkelsen sier ja til EU, mens 37,4 prosent sier nei.

Dette er en tilbakegang for ja-sida på omkring fire prosent. Målingene fra februar og mars viste et ja-flertall på i overkant av 48 prosent. Nei-sidas tall er mer stabile, men også de har ørlite tilbakegang. Fra 38,7 prosent i februar og 39,5 prosent i mars, ned til 37,4 prosent i april. Dermed er det sannsynligvis en større gruppe velgere som er usikre og sier «vet ikke».

- Målingen bekrefter at det fortsatt er hyggelige tall for ja-sida. At flere nå svarer «vet ikke» har kanskje sammenheng med all diskusjonen omkring EU-utvidelsen. Det er nærliggende å tro at dette har gjort noen mer usikre, sier leder i Europabevegelsen, Svein Roald Hansen.

Han tar det ikke tungt at flere kvinner enn ved forrige måling sier nei, og tilskriver det naturlige variasjoner i slike målinger.

- Men det er klart det er viktig å vinne kvinnene, så lenge det er så stor forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder EU, sier Hansen.

I april-målingen sier 57 prosent av menn ja, mot kvinnenes 39. Og bare 35 prosent menn sier nei, mot kvinners 44. Flere kvinner enn menn tviler: 18 mot 8 prosent.

Sigbjørn Gjelsvik tror den større andelen av tvilere handler om at EU-debatten i det siste har fått flere dimensjoner, som utvidelse og folkeavstemninger om EUs grunnlov.

- Etterhvert vil debatten handle stadig mindre om utvidelsen, og fokus vil være mer rettet mot innholdet i EU. De spør seg hva er det vi egentlig skal si ja eller nei til, tror Gjelsvik.

Også RV-ere sier ja

Selv om det er relativt få mennesker som blir spurt i en slik meningsmåling, er det oppsiktsvekkende at 22 prosent av dem som vil stemme RV ved neste valg sier ja til EU, mener Svein Roald Hansen.

- Dette er noe partiledelsen i RV burde ta på alvor, siden partiet er steinhardt imot EU. Jeg synes så klart enda flere på venstresida burde si ja til EU, særlig utvidelsen tatt i betraktning, sier Hansen.

Gjelsvik på sin side tror venstresidas ja-tall handler en del om feilmarginer i en slik måling, men legger til at det er en utfordring å vise folk, også på venstresida, det han mener er virkelighetens EU i motsetning til tilhengernes drømme-EU.

Ja-flertallet har fremdeles sin tyngde blant folk mellom 30-39 år. Her sier 55 prosent ja. Ja-flertallet er også størst blant dem som bor urbane strøk, hos dem som har høyest utdannelse og blant dem som tjener mest - over 400 000 kroner, og blant dem som tjener minst - under 100 000 kroner.

Blant de yngste under 30 år; er det et nei-flertall på 43 prosent. Nei-sida er også størst blant dem som har inntekt mellom 100.000 og 300.000. Og ikke uventet blant dem som bor på landsbygda og i Nord-Norge.

- At flere kvinner enn menn sier nei i den siste målingen, er et tegn på at vi er tilbake til normalen, sier Nei til EUs leder, Sigbjørn Gjelsvik om Sentio-Norstats EU-måling for april. Målingen er utført for Klassekampen, Nationen og Dagen.

I forrige måling fra mars sa nemlig flertallet av kvinnene, 43 prosent, ja. Et snaut mindretall på 42 prosent sa nei. Dette skilte seg fra tidligere målinger.

- Tradisjonelt er kvinner mer skeptiske til EU. Kvinner er redde for hva som kan skje med offentlige velferdsordninger, og med dem som ikke er etablert i arbeidslivet, dersom vi går inn i EU. Begge deler vil i større grad ramme kvinner enn menn. Det er viktig å få kvinner over på vår side for at vi skal vinne totalt sett i en folkeavstemning, sier Gjelsvik.

Fremdeles ja-flertall
Totalt sett viser målingen fra april et flertall for ja-sida: 44,8 prosent av dem som har svart på undersøkelsen sier ja til EU, mens 37,4 prosent sier nei.

Dette er en tilbakegang for ja-sida på omkring fire prosent. Målingene fra februar og mars viste et ja-flertall på i overkant av 48 prosent. Nei-sidas tall er mer stabile, men også de har ørlite tilbakegang. Fra 38,7 prosent i februar og 39,5 prosent i mars, ned til 37,4 prosent i april. Dermed er det sannsynligvis en større gruppe velgere som er usikre og sier «vet ikke».

- Målingen bekrefter at det fortsatt er hyggelige tall for ja-sida. At flere nå svarer «vet ikke» har kanskje sammenheng med all diskusjonen omkring EU-utvidelsen. Det er nærliggende å tro at dette har gjort noen mer usikre, sier leder i Europabevegelsen, Svein Roald Hansen.

Han tar det ikke tungt at flere kvinner enn ved forrige måling sier nei, og tilskriver det naturlige variasjoner i slike målinger.

- Men det er klart det er viktig å vinne kvinnene, så lenge det er så stor forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder EU, sier Hansen.

I april-målingen sier 57 prosent av menn ja, mot kvinnenes 39. Og bare 35 prosent menn sier nei, mot kvinners 44. Flere kvinner enn menn tviler: 18 mot 8 prosent.

Sigbjørn Gjelsvik tror den større andelen av tvilere handler om at EU-debatten i det siste har fått flere dimensjoner, som utvidelse og folkeavstemninger om EUs grunnlov.

- Etterhvert vil debatten handle stadig mindre om utvidelsen, og fokus vil være mer rettet mot innholdet i EU. De spør seg hva er det vi egentlig skal si ja eller nei til, tror Gjelsvik.

Også RV-ere sier ja
Selv om det er relativt få mennesker som blir spurt i en slik meningsmåling, er det oppsiktsvekkende at 22 prosent av dem som vil stemme RV ved neste valg sier ja til EU, mener Svein Roald Hansen.

- Dette er noe partiledelsen i RV burde ta på alvor, siden partiet er steinhardt imot EU. Jeg synes så klart enda flere på venstresida burde si ja til EU, særlig utvidelsen tatt i betraktning, sier Hansen.

Gjelsvik på sin side tror venstresidas ja-tall handler en del om feilmarginer i en slik måling, men legger til at det er en utfordring å vise folk, også på venstresida, det han mener er virkelighetens EU i motsetning til tilhengernes drømme-EU.

Ja-flertallet har fremdeles sin tyngde blant folk mellom 30-39 år. Her sier 55 prosent ja. Ja-flertallet er også størst blant dem som bor urbane strøk, hos dem som har høyest utdannelse og blant dem som tjener mest - over 400 000 kroner, og blant dem som tjener minst - under 100 000 kroner.

Blant de yngste under 30 år; er det et nei-flertall på 43 prosent. Nei-sida er også størst blant dem som har inntekt mellom 100.000 og 300.000. Og ikke uventet blant dem som bor på landsbygda og i Nord-Norge.