En av de mest kontroversielle sakene i det nye og utvidete EU er utkastet til en felles grunnlov for unionen. En rekke land har varslet at de vil gjennomføre folkeavstemning om saken, noe som vil få store konsekvenser for hvordan EU utvikler seg.

Vi spurte Stortingets EØS-utvalg om de er opptatt av det flere hundre sider lange lovforslaget. Ikke alle var like oppdaterte, men nei-dronningen Åslaug Haga og ja-entusiast Inge Lønning glimtet til.

Åslaug Haga (Sp)

- Har du lest EU-konventets forslag til grunnlov for EU?

- Å ja, det har jeg studert meget nøye. Jeg bruker det aktivt i enhver debatt om EU.

- Har du inntrykk av at andre politikere har lest det like nøye som deg?

- I lys av hvordan debatten går lurer jeg litt på det.

- Hva synes du er de viktigste punktene i forslaget?

- Konventet grunnlovsfester de fire friheter, og det betyr at man grunnlovsfester en høyrepolitikk som blant annet vil bety press på arbeidsmarkeder og velferd. Det grunnlovsfester også at EUs lover har forrang foran nasjonale lover. Vi kan i tillegg lese ut av konventet at EU har en klar ambisjon om å bli en global supermakt.

- Er det viktig for norske politikere å kjenne til grunnloven?

- Definitivt. Vi kan ikke føre en debatt om EU fra en illusorisk drømmeverden, men må kjenne realitetene, og de er nedfelt i grunnloven.

Lars Rise (KrF)

- EU-konventet? Nei, det har jeg ikke lest. Jeg kommer nok til å lese det dersom det startes en EU-debatt i Norge. Men jeg har lest mye om det.

- Har du noen meninger omkring grunnloven på grunnlag av det?

- Nei ... det er et altfor åpent spørsmål i forhold til at jeg ikke har lest det.

Bjørn Jacobsen (SV)

- Grunnloven? Jeg har lest deler av den, spesielt dette som dreier seg om overgivelse av makt. Jeg opplever at den overføringen av makt som ligger inne i forslaget fra konventet fører til mindre demokrati.

- Har grunnloven relevans for den norske debatten?

- Absolutt. Særlig om vi får en ny folkeavstemning om EU.

Heidi Sørensen (SV)

- Har du lest EU-konventets forslag til grunnlov?

- Ikke fra a til å, men har fått med meg noen hovedtrekk. Jeg har merket meg at små land får mindre å si, og at de ikke har klart å forenkle beslutningsprosedyrene.

Kristin Halvorsen (SV)

- Jeg har lest deler av den.

- Hva har du merket deg spesielt?

- Jeg synes det ser ut til å bli en sterkere sentralisering av makt med den nye forfatningen. Små land vil få lite makt.

Inge Lønning (H)

- Ja, jeg har faktisk lest grunnloven, og vært på en del seminarer om den.

- Er det viktig å kjenne til den?

- Uhyre viktig. Den angår praktisk talt alle europeiske stater, og dermed Norge både indirekte og direkte. Det er utilgivelig forsømmende å ikke sette seg inn i den.

- Hva er det mest spennende ved forslaget?

- Prosessen er like spennende som sluttresultatet. Alle jeg har snakket med som deltok syntes dette var en overraskende positiv prosess.

Christopher Stensaker (FrP)

- Jeg har skumlest det, men i og med at vi ikke er EU-medlemmer henger det høyt og langt frem. Det er ikke brennaktuelt nå, men blir særdeles viktig hvis vi kommer til en folkeavstemning.

- Hva er inntrykket ditt etter skumlesningen?

- Sånn jeg har oppfattet det, er det ikke mye nytt utover at makten konsentreres mer i Brüssel. Personlig synes jeg ikke noe om akkurat det.

Morten Høglund (FrP)

- Jeg har ikke lest hele. Nå kommer det jo også et revidert utkast snart.

- Hvilken endring av EU vil være den viktigste som kommer med dette konventet?

- Den største positive endringen er at konventet sammenfatter alle tidligere traktater. Det negative er at dette bringer EU som organisasjon langt mot overnasjonal statsdannelse.

Vidar Bjørnstad (Ap)

- Jeg har sett grovt på det og vært borte i det i ulike sammenhenger. Om du ønsker detaljerte kommentarer må jeg bli brifet og få sett på det igjen først.

Gunhild Øyangen (Ap)

- Jeg har lest store deler. Den ser ut til å bidra med mer åpenhet og demokrati.

Finn Martin Vallersnes (H)

- Jeg har ikke satt meg ned med selve dokumentet, men det er jo produsert atskillige sammendrag av våre rådgivere og andre, så jeg mener å ha god kjennskap til det likevel.

- Hvor viktig er det at norske politikere setter seg inn i konventet?

- Det er veldig viktig, fordi EU ikke er en statisk organisasjon. Konventet er en milepæl i utviklingsprosjektet.

- Hvilken endring av EU vil være den viktigste som kommer med dette konventet?

- Det jobbes videre med problemstillingene rundt hva slags rolle de nasjonale parlamentene skal ha i forhold til EU-parlamentet. Dette er viktig for regjeringenes integritet, også i Norge.

Thorbjørn Jagland (Ap)

Vi spurte Thorbjørn Jagland på nettmøtet med ham på VG-nett i går:

- Utarbeidelsen og debatten rundt en grunnlov for EU kan sies å være bestemmende for utviklinga av unionen. Er det viktig at norske politikere faktisk leser utkastet, og har du gjort det selv? Hva mener du er den viktigste endringen av EU som vil følge av konventet?

- Det er viktig at norske politikere setter seg inn i grunnlovsutkastet. Jeg har gjort det. Det viktigste med utkastet er at det blir slått fast hva de ulike EU-organene skal gjøre. Det er også viktig at de nasjonale parlamentene får mer å si i lovgivningsprosessen.

Klassekampen fikk ikke tak i følgende personer fra EØS-utvalget: Haakon Blankenborg (Ap), Julie Christensen (H), Jon Lilletun (KrF), Oddvard Nilsen (H), Jens Stoltenberg (Ap), Gunn Karin Gjul (Ap) og Ivar Østberg (KrF)

En av de mest kontroversielle sakene i det nye og utvidete EU er utkastet til en felles grunnlov for unionen. En rekke land har varslet at de vil gjennomføre folkeavstemning om saken, noe som vil få store konsekvenser for hvordan EU utvikler seg.

Vi spurte Stortingets EØS-utvalg om de er opptatt av det flere hundre sider lange lovforslaget. Ikke alle var like oppdaterte, men nei-dronningen Åslaug Haga og ja-entusiast Inge Lønning glimtet til.

Åslaug Haga (Sp)
- Har du lest EU-konventets forslag til grunnlov for EU?

- Å ja, det har jeg studert meget nøye. Jeg bruker det aktivt i enhver debatt om EU.

- Har du inntrykk av at andre politikere har lest det like nøye som deg?

- I lys av hvordan debatten går lurer jeg litt på det.

- Hva synes du er de viktigste punktene i forslaget?

- Konventet grunnlovsfester de fire friheter, og det betyr at man grunnlovsfester en høyrepolitikk som blant annet vil bety press på arbeidsmarkeder og velferd. Det grunnlovsfester også at EUs lover har forrang foran nasjonale lover. Vi kan i tillegg lese ut av konventet at EU har en klar ambisjon om å bli en global supermakt.

- Er det viktig for norske politikere å kjenne til grunnloven?

- Definitivt. Vi kan ikke føre en debatt om EU fra en illusorisk drømmeverden, men må kjenne realitetene, og de er nedfelt i grunnloven.

Lars Rise (KrF)
- EU-konventet? Nei, det har jeg ikke lest. Jeg kommer nok til å lese det dersom det startes en EU-debatt i Norge. Men jeg har lest mye om det.

- Har du noen meninger omkring grunnloven på grunnlag av det?

- Nei ... det er et altfor åpent spørsmål i forhold til at jeg ikke har lest det.

Bjørn Jacobsen (SV)
- Grunnloven? Jeg har lest deler av den, spesielt dette som dreier seg om overgivelse av makt. Jeg opplever at den overføringen av makt som ligger inne i forslaget fra konventet fører til mindre demokrati.

- Har grunnloven relevans for den norske debatten?

- Absolutt. Særlig om vi får en ny folkeavstemning om EU.

Heidi Sørensen (SV)
- Har du lest EU-konventets forslag til grunnlov?

- Ikke fra a til å, men har fått med meg noen hovedtrekk. Jeg har merket meg at små land får mindre å si, og at de ikke har klart å forenkle beslutningsprosedyrene.

Kristin Halvorsen (SV)
- Jeg har lest deler av den.

- Hva har du merket deg spesielt?

- Jeg synes det ser ut til å bli en sterkere sentralisering av makt med den nye forfatningen. Små land vil få lite makt.

Inge Lønning (H)
- Ja, jeg har faktisk lest grunnloven, og vært på en del seminarer om den.

- Er det viktig å kjenne til den?

- Uhyre viktig. Den angår praktisk talt alle europeiske stater, og dermed Norge både indirekte og direkte. Det er utilgivelig forsømmende å ikke sette seg inn i den.

- Hva er det mest spennende ved forslaget?

- Prosessen er like spennende som sluttresultatet. Alle jeg har snakket med som deltok syntes dette var en overraskende positiv prosess.

Christopher Stensaker (FrP)
- Jeg har skumlest det, men i og med at vi ikke er EU-medlemmer henger det høyt og langt frem. Det er ikke brennaktuelt nå, men blir særdeles viktig hvis vi kommer til en folkeavstemning.

- Hva er inntrykket ditt etter skumlesningen?

- Sånn jeg har oppfattet det, er det ikke mye nytt utover at makten konsentreres mer i Brüssel. Personlig synes jeg ikke noe om akkurat det.

Morten Høglund (FrP)
- Jeg har ikke lest hele. Nå kommer det jo også et revidert utkast snart.

- Hvilken endring av EU vil være den viktigste som kommer med dette konventet?

- Den største positive endringen er at konventet sammenfatter alle tidligere traktater. Det negative er at dette bringer EU som organisasjon langt mot overnasjonal statsdannelse.

Vidar Bjørnstad (Ap)
- Jeg har sett grovt på det og vært borte i det i ulike sammenhenger. Om du ønsker detaljerte kommentarer må jeg bli brifet og få sett på det igjen først.

Gunhild Øyangen (Ap)
- Jeg har lest store deler. Den ser ut til å bidra med mer åpenhet og demokrati.

Finn Martin Vallersnes (H)
- Jeg har ikke satt meg ned med selve dokumentet, men det er jo produsert atskillige sammendrag av våre rådgivere og andre, så jeg mener å ha god kjennskap til det likevel.

- Hvor viktig er det at norske politikere setter seg inn i konventet?

- Det er veldig viktig, fordi EU ikke er en statisk organisasjon. Konventet er en milepæl i utviklingsprosjektet.

- Hvilken endring av EU vil være den viktigste som kommer med dette konventet?

- Det jobbes videre med problemstillingene rundt hva slags rolle de nasjonale parlamentene skal ha i forhold til EU-parlamentet. Dette er viktig for regjeringenes integritet, også i Norge.

Thorbjørn Jagland (Ap)
Vi spurte Thorbjørn Jagland på nettmøtet med ham på VG-nett i går:

- Utarbeidelsen og debatten rundt en grunnlov for EU kan sies å være bestemmende for utviklinga av unionen. Er det viktig at norske politikere faktisk leser utkastet, og har du gjort det selv? Hva mener du er den viktigste endringen av EU som vil følge av konventet?

- Det er viktig at norske politikere setter seg inn i grunnlovsutkastet. Jeg har gjort det. Det viktigste med utkastet er at det blir slått fast hva de ulike EU-organene skal gjøre. Det er også viktig at de nasjonale parlamentene får mer å si i lovgivningsprosessen.

Klassekampen fikk ikke tak i følgende personer fra EØS-utvalget: Haakon Blankenborg (Ap), Julie Christensen (H), Jon Lilletun (KrF), Oddvard Nilsen (H), Jens Stoltenberg (Ap), Gunn Karin Gjul (Ap) og Ivar Østberg (KrF)