Taper to mill. daglig
Noen av Norges rikeste personer står bak selskapene som ikke vil gi et eget tarifftillegg til sine organiserte ansatte. Odd «Rema»-Reitan, Stein Erik «Rimi»-Hagen og de andre kjedeeierne satser store penger for ikke å innfri kravet.
Hver dag mister de tre store kjedene to millioner kroner i fortjeneste. Omsetningssvikten er på over 100 millioner daglig. Å innfri kravet koster 10,5 millioner kroner.
Da Per Østvold holdt appell for de streikende og lockout-rammede grossistansatte mandag morgen spådde han at streiken kunne vare i fire uker.
I så fall nærmer inntektstapet seg 50 millioner kroner for kjede-eierne.
Regnestykket
Det er de tre store grossistgruppene, Norgesgruppen, ICA Norge og Reitan Handel som er hardest rammet av streiken. De tre hadde til sammen i 2002 en omsetning på 78,2 milliarder kroner ifølge Andhøy data.Det er bare rundt halvparten av varene som er omfattet av konflikten; resten blir levert direkte til butikk.
Med 303 butikkdager i året gir det en daglig omsetning gjennom de tre store kjedenes grossistlagre på 129 millioner kroner.
Men det er ikke alle fylker som er rammet. Tre fylker på Vestlandet og de tre nordligste fylkene er fortsatt konflikfrie. Et overslag gir en omsetning på de konfliktrammede grossistlagrene på 100 millioner kroner daglig.
Ifølge Handelsbladet FK er det ikke uvanlig i bransjen å regne en fortjeneste på to prosent. Det betyr at det daglige overskuddet, og - så lenge konflikten pågår - det daglige tapet, er på rundt to millioner kroner.
- Dette viser at det er gedigne tap hver dag, og at dette ikke dreier seg om penger, men om prinsipper, sier nestleder og streikeleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen til Klassekampen.
- Nå er ikke tapet så stort heller, for kravet er innenfor ramma. Det vil si at vi krevde mindre lønnstillegg enn vi ellers ville ha gjort for å finansiere tarifftillegget.
Markedsandeler
Konflikten dreier seg om å gi et eget tillegg til de fagorganiserte. Transport og Prifo og YTF, de to YS-forbundene som de streiker sammen med, krever et eget tillegg på 1,4 prosent til de fagorganiserte. Kravet gjelder rundt 2500 arbeidstakere.Med en gjennomsnittlig årslønn på 300.000 kroner vil den årlige utgiften for å innfri dette kravet være rundt 10,5 millioner kroner.
Utgiftene for kjedeeierne etter en ukes streik vil altså være større enn det det koster å innfri kravet.
- I tillegg til det direkte inntektstapet taper også de store kjedene på lang sikt. Undersøkelser har vist at en butikk som er stengt en uke, bruker opp til et halvt år for å gjenerobre markedsandelene som ble tapt under stengningen. Folk vil legge om handlevanene sine, og så lenge Coop holder åpent vil de ha et alternativ, mener Johnsen.
Noen av Norges rikeste personer står bak selskapene som ikke vil gi et eget tarifftillegg til sine organiserte ansatte. Odd «Rema»-Reitan, Stein Erik «Rimi»-Hagen og de andre kjedeeierne satser store penger for ikke å innfri kravet.
Hver dag mister de tre store kjedene to millioner kroner i fortjeneste. Omsetningssvikten er på over 100 millioner daglig. Å innfri kravet koster 10,5 millioner kroner.
Da Per Østvold holdt appell for de streikende og lockout-rammede grossistansatte mandag morgen spådde han at streiken kunne vare i fire uker.
I så fall nærmer inntektstapet seg 50 millioner kroner for kjede-eierne.
Regnestykket
Det er de tre store grossistgruppene, Norgesgruppen, ICA Norge og Reitan Handel som er hardest rammet av streiken. De tre hadde til sammen i 2002 en omsetning på 78,2 milliarder kroner ifølge Andhøy data.
Det er bare rundt halvparten av varene som er omfattet av konflikten; resten blir levert direkte til butikk.
Med 303 butikkdager i året gir det en daglig omsetning gjennom de tre store kjedenes grossistlagre på 129 millioner kroner.
Men det er ikke alle fylker som er rammet. Tre fylker på Vestlandet og de tre nordligste fylkene er fortsatt konflikfrie. Et overslag gir en omsetning på de konfliktrammede grossistlagrene på 100 millioner kroner daglig.
Ifølge Handelsbladet FK er det ikke uvanlig i bransjen å regne en fortjeneste på to prosent. Det betyr at det daglige overskuddet, og - så lenge konflikten pågår - det daglige tapet, er på rundt to millioner kroner.
- Dette viser at det er gedigne tap hver dag, og at dette ikke dreier seg om penger, men om prinsipper, sier nestleder og streikeleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen til Klassekampen.
- Nå er ikke tapet så stort heller, for kravet er innenfor ramma. Det vil si at vi krevde mindre lønnstillegg enn vi ellers ville ha gjort for å finansiere tarifftillegget.
Markedsandeler
Konflikten dreier seg om å gi et eget tillegg til de fagorganiserte. Transport og Prifo og YTF, de to YS-forbundene som de streiker sammen med, krever et eget tillegg på 1,4 prosent til de fagorganiserte. Kravet gjelder rundt 2500 arbeidstakere.
Med en gjennomsnittlig årslønn på 300.000 kroner vil den årlige utgiften for å innfri dette kravet være rundt 10,5 millioner kroner.
Utgiftene for kjedeeierne etter en ukes streik vil altså være større enn det det koster å innfri kravet.
- I tillegg til det direkte inntektstapet taper også de store kjedene på lang sikt. Undersøkelser har vist at en butikk som er stengt en uke, bruker opp til et halvt år for å gjenerobre markedsandelene som ble tapt under stengningen. Folk vil legge om handlevanene sine, og så lenge Coop holder åpent vil de ha et alternativ, mener Johnsen.
