President Bush må tiltales og stilles for riksrett for å ha ført sitt folk bak lyset. Det mener Daniel Ellsberg, en gang en av de høyest plasserte av «alle presidentens menn» i Washington D.C., men nå bosatt i Kensington nær universitetsbyen Berkeley i California. Han var offentlig tjenestemann i toppen av både forsvars- og utenriksdepartementet under tre etterfølgende presidenter, Kennedy, Johnson og Nixon. Den nå 72-årige Ellsberg er mannen som i sin tid fikk snøballen til å rulle i Watergate-saken etter at han kopierte 7000 sider med hemmelige dokumenter fra de såkalte Pentagon Papers. Hans påstand den gang som nå er at alle de presidentene som var involvert i Vietnam-konflikten, også før USA trappet opp til full krig mot landet, serverte gjentatte og åpenlyse løgner som begrunnelse for å angripe Vietnam.

- I løpet av året som har gått har jeg vært i den fryktelige posisjon det er å se historien gjenta seg. Jeg er overbevist om at George Bush og Tony Blair løy - og fortsetter å lyve - like åpenlyst om beveggrunnene for å gå inn i Irak, og om perspektivene på invasjon og okkupasjon, som de presidentene jeg arbeidet for gjorde om Vietnam, sier Ellsberg til Klassekampen.

Latterlige påstander

- Alt, både masseødeleggelsesvåpen og påstandene om hvilken fare Saddam Hussein skulle representere. Alle er enige om at Saddam hadde slike våpen etter den første Golfkrigen. Men det ble gjort et nitid arbeid fra våpeninspektørene for å kartlegge disse, og det arbeidet dokumenterte at det ikke var sannsynlig at slike våpen lenger fantes, lenge før Bush og hans menn hadde bestemt seg for å gå til krig mot Irak.

- I forlengelsen av dette lå resonnementet om at Saddam ikke lot seg avskrekke, at det var umulig å tvinge ham til å avstå fra uberegnelige angrep på andre land i regionen, og at han derfor var en fare for verdensfreden. Følgelig var det en «nødvendighet» å gå til krig for ett år siden. Men Saddam lot seg jo avskrekke. Både dette påskuddet for krig, og argumentene om at det fantes forbindelser mellom al-Qaida og Saddam, eller at Saddam hadde en finger med i spillet bak 11. septemberangrepet mot World Trade Center, er latterlige påstander. Vi fikk jo høre under opptakten til krigen at det var «skuddsikre bevis», «hinsides tvil», at «britisk etterretning erfarte» og at «dette ikke er antagelser, men fakta». Slike påstander haglet. Det formildende uttrykk for slike beskrivelser av behovet for å gå til krig er «overdrivelser». Det mer nøyaktige ordet er «løgner», sier Ellsberg som nå reiser USA rundt som antikrigsagitator og støttespiller for det demokratiske partiet.

Nyordet imperialisme

- Svaret er null. Det finnes ingen mulighet for å vinne en krig som denne. Riktignok har president Bush Kongressen i ryggen, foreløpig. Men jeg tror vi i tida som kommer vil få se en begynnende avskalling innen det republikanske partiet.

- Det later til at alle, også «go-it-alone»-Bush, nå vil ha FN inn for å overta overoppsynet med Irak. Hvordan mener du en realistisk løsning på konflikten bør skje?

- USA må trekke samtlige av sine styrker ut av Irak, og FN må overta det fulle og hele ansvar. Det betyr å skru klokka tilbake til null, altså til før den USA-ledede invasjon fant sted. Hele siktemålet med engasjementet i Irak må endres totalt, noe som betyr at ikke bare USAs militære nærvær må opphøre, men at alle former for økonomisk kontroll må avvikles. Det gjelder engasjement i oljeindustrien, så vel som inngåtte byggekontrakter med amerikanske selskaper. FN må ha den fulle kontroll med overgangsprosessen, noe som betyr at USA må si fra seg alle rettigheter de har fått som okkupasjonsmakt.

- Tror du at kunnskap om løgnene bak invasjonen i Irak vil gi et stemningsskifte i forhold til krigen?

- Sannheten siger sakte inn i amerikansk opinion. Om 15-20 år vil vi kanskje kunne si at sannheten om Irak-krigen har nådd den store opinionen. Men det er interessant at ordet imperialisme har fått en ny betydning i USA. Inntil for bare ett års tid siden ble imperium brukt som en positiv betegnelse, nærmest et uttrykk for maktbrynde, mens imperialisme nå har fått en klang av systemkritikk. Det er et nytt fenomen i amerikansk offentlighet, sier Ellsberg til Klassekampen.

President Bush må tiltales og stilles for riksrett for å ha ført sitt folk bak lyset. Det mener Daniel Ellsberg, en gang en av de høyest plasserte av «alle presidentens menn» i Washington D.C., men nå bosatt i Kensington nær universitetsbyen Berkeley i California. Han var offentlig tjenestemann i toppen av både forsvars- og utenriksdepartementet under tre etterfølgende presidenter, Kennedy, Johnson og Nixon. Den nå 72-årige Ellsberg er mannen som i sin tid fikk snøballen til å rulle i Watergate-saken etter at han kopierte 7000 sider med hemmelige dokumenter fra de såkalte Pentagon Papers. Hans påstand den gang som nå er at alle de presidentene som var involvert i Vietnam-konflikten, også før USA trappet opp til full krig mot landet, serverte gjentatte og åpenlyse løgner som begrunnelse for å angripe Vietnam.

- I løpet av året som har gått har jeg vært i den fryktelige posisjon det er å se historien gjenta seg. Jeg er overbevist om at George Bush og Tony Blair løy - og fortsetter å lyve - like åpenlyst om beveggrunnene for å gå inn i Irak, og om perspektivene på invasjon og okkupasjon, som de presidentene jeg arbeidet for gjorde om Vietnam, sier Ellsberg til Klassekampen.

Latterlige påstander
- Er det spesielt påstandene om masseødeleggelsesvåpen du har i tankene når du snakker om løgnene som begrunnet krigen?

- Alt, både masseødeleggelsesvåpen og påstandene om hvilken fare Saddam Hussein skulle representere. Alle er enige om at Saddam hadde slike våpen etter den første Golfkrigen. Men det ble gjort et nitid arbeid fra våpeninspektørene for å kartlegge disse, og det arbeidet dokumenterte at det ikke var sannsynlig at slike våpen lenger fantes, lenge før Bush og hans menn hadde bestemt seg for å gå til krig mot Irak.

- I forlengelsen av dette lå resonnementet om at Saddam ikke lot seg avskrekke, at det var umulig å tvinge ham til å avstå fra uberegnelige angrep på andre land i regionen, og at han derfor var en fare for verdensfreden. Følgelig var det en «nødvendighet» å gå til krig for ett år siden. Men Saddam lot seg jo avskrekke. Både dette påskuddet for krig, og argumentene om at det fantes forbindelser mellom al-Qaida og Saddam, eller at Saddam hadde en finger med i spillet bak 11. septemberangrepet mot World Trade Center, er latterlige påstander. Vi fikk jo høre under opptakten til krigen at det var «skuddsikre bevis», «hinsides tvil», at «britisk etterretning erfarte» og at «dette ikke er antagelser, men fakta». Slike påstander haglet. Det formildende uttrykk for slike beskrivelser av behovet for å gå til krig er «overdrivelser». Det mer nøyaktige ordet er «løgner», sier Ellsberg som nå reiser USA rundt som antikrigsagitator og støttespiller for det demokratiske partiet.

Nyordet imperialisme
- Hvordan ser du på muligheten for at Bush og Pentagon kan «vinne» denne krigen?

- Svaret er null. Det finnes ingen mulighet for å vinne en krig som denne. Riktignok har president Bush Kongressen i ryggen, foreløpig. Men jeg tror vi i tida som kommer vil få se en begynnende avskalling innen det republikanske partiet.

- Det later til at alle, også «go-it-alone»-Bush, nå vil ha FN inn for å overta overoppsynet med Irak. Hvordan mener du en realistisk løsning på konflikten bør skje?

- USA må trekke samtlige av sine styrker ut av Irak, og FN må overta det fulle og hele ansvar. Det betyr å skru klokka tilbake til null, altså til før den USA-ledede invasjon fant sted. Hele siktemålet med engasjementet i Irak må endres totalt, noe som betyr at ikke bare USAs militære nærvær må opphøre, men at alle former for økonomisk kontroll må avvikles. Det gjelder engasjement i oljeindustrien, så vel som inngåtte byggekontrakter med amerikanske selskaper. FN må ha den fulle kontroll med overgangsprosessen, noe som betyr at USA må si fra seg alle rettigheter de har fått som okkupasjonsmakt.

- Tror du at kunnskap om løgnene bak invasjonen i Irak vil gi et stemningsskifte i forhold til krigen?

- Sannheten siger sakte inn i amerikansk opinion. Om 15-20 år vil vi kanskje kunne si at sannheten om Irak-krigen har nådd den store opinionen. Men det er interessant at ordet imperialisme har fått en ny betydning i USA. Inntil for bare ett års tid siden ble imperium brukt som en positiv betegnelse, nærmest et uttrykk for maktbrynde, mens imperialisme nå har fått en klang av systemkritikk. Det er et nytt fenomen i amerikansk offentlighet, sier Ellsberg til Klassekampen.