– Det er riktig at forslaget om et medisinsketisk utvalg, som skal behandle saker som Mehmets, kom fordi vi ville slippe unna press, sier Ballo.

Ballo viser til intervjuet med tidligere medlem i Bioteknologinemnda, Thorvald Sirnes, i Klassekampen i går. Da sa Sirnes:

– Jeg har en følelse av at SV vil oppnevne et medisinsketisk utvalg for å slippe unna presset fra blant annet Dagbladet og Mehmet-saken. Dette er et bevis på at SV selv synes saken er blitt for farlig å ta i.

Sirnes er svært kritisk til oppnevnelsen av et etisk utvalg fordi han mener politikerne dermed overfører genuine politiske saker til fagfolk.

Vanskelig felt

Ballo ser poenget, men er ikke enig.

– Jeg ser at dette argumentet er et ankepunkt. Men vi ser også at andre land allerede har slike utvalg. Jeg kan heller ikke skjønne hvordan stortingssalen skal ha kapasitet eller kunnskap til å sette seg inn i hver enkelt søknad som kommer for å be om unntak fra loven, sier Ballo.

Han forteller at han selv, som er lege, brukte en uke bare på å forstå detaljene i Mehmets sykdom.

– Slike forespørsler handler ikke om et ja eller nei. Det trengs faglig tyngde for å kunne ta avgjørelser, sier Ballo.

Han avviser Sirnes sitt argument om at Stortinget forsøker å fraskrive seg ansvar og påpeker at det er Stortinget som skal gi det medisinsketiske utvalget retningslinjer og kjøreregler. Ballo viser at noen nylig har forslått at Stortinget bør lage en liste over hvilke sykdommer som er alvorlige nok til å gi unntak fra loven.

– Dette er det grunn til å advare mot. Selv en banal sykdom kan gi invalidiserende plager. Vi kommer ikke bort fra at noe skjønn må utvalget måtte gjøre når det gjelder sykdommens alvorlighetsgrad, sier Ballo.

Han viser til at andre land det er naturlig å sammenligne seg med ikke har en slik sykdomsliste.

– Men Stortinget skal legge til grunn en så nøyaktig definisjon som mulig for utvalget, lover Ballo.

Et utvalg

I går klokka 13 gikk fristen ut for alle partier på Stortinget for å komme med merknader til forslaget fra Frp om å endre den nye Bioteknologiloven som ble vedtatt 5. desember i fjor.

I SVs merknader ligger forslaget om å opprette et utvalg som skal ta seg av saker fra pasienter som krever unntak fra Bioteknologiloven.

Den største nyheten i SVs forslag er at utvalget bare skal få lov til å gjøre unntak fra en eneste paragraf i Bioteknologiloven: Paragrafen som forbyr testing av befruktede egg for å hindre sykdom på fosteret. Dermed åpner ikke SV for at utvalget skal ta stilling til andre kapitler eller paragrafer i loven, slik enkelte medisinere har håpet på.

– Vi ønsker at utvalget skal evalueres etter tre år. Da kan vi diskutere om det også er ønskelig å åpne for unntak fra andre delen av loven. Men så langt kan jeg ikke registrere at andre partier ønsker en bredere unntaksordning i dag enn vi har forslått, sier Ballo.

Etter påske og fram til 4. mai vil Sosialkomiteen diskutere SVs forslag om et utvalg.

Skaper drømmer

Ballo er enig med Thorvald Sirnes' påstander om at debatten om preimplantasjonsdiagnostikk har en tendens til å love mer enn den kan holde.

– En drømmefabrikk, sa Sirnes, og viste til hvor medisinsk vanskelig det er å for eksempel skulle velge ut et befruktet egg med den samme vevstypen som i det syke storesøskenet man vil forsøke å hjelpe med friske stamceller eller benmarg.

– Hvis hensikten er å føde et barn så genetisk likt det syke barnet som mulig, øker også sjansen for at det nye barnet har den samme sykdommen. Da er vi inne på en farlig vei. Vi kan ende opp med å skape et sykt individ, og dette kan ikke etisk forsvares. Vi må også spørre oss hva fjerningen av en celle på et befruktet egg på bare 8-9 celler gjør for utviklingen av fosteret, sier Ballo, for å illustrere det tidlige stadiumet forskningen befinner seg på.

– Det er riktig at forslaget om et medisinsketisk utvalg, som skal behandle saker som Mehmets, kom fordi vi ville slippe unna press, sier Ballo.

Ballo viser til intervjuet med tidligere medlem i Bioteknologinemnda, Thorvald Sirnes, i Klassekampen i går. Da sa Sirnes:

– Jeg har en følelse av at SV vil oppnevne et medisinsketisk utvalg for å slippe unna presset fra blant annet Dagbladet og Mehmet-saken. Dette er et bevis på at SV selv synes saken er blitt for farlig å ta i.

Sirnes er svært kritisk til oppnevnelsen av et etisk utvalg fordi han mener politikerne dermed overfører genuine politiske saker til fagfolk.

Vanskelig felt
Ballo ser poenget, men er ikke enig.

– Jeg ser at dette argumentet er et ankepunkt. Men vi ser også at andre land allerede har slike utvalg. Jeg kan heller ikke skjønne hvordan stortingssalen skal ha kapasitet eller kunnskap til å sette seg inn i hver enkelt søknad som kommer for å be om unntak fra loven, sier Ballo.

Han forteller at han selv, som er lege, brukte en uke bare på å forstå detaljene i Mehmets sykdom.

– Slike forespørsler handler ikke om et ja eller nei. Det trengs faglig tyngde for å kunne ta avgjørelser, sier Ballo.

Han avviser Sirnes sitt argument om at Stortinget forsøker å fraskrive seg ansvar og påpeker at det er Stortinget som skal gi det medisinsketiske utvalget retningslinjer og kjøreregler. Ballo viser at noen nylig har forslått at Stortinget bør lage en liste over hvilke sykdommer som er alvorlige nok til å gi unntak fra loven.

– Dette er det grunn til å advare mot. Selv en banal sykdom kan gi invalidiserende plager. Vi kommer ikke bort fra at noe skjønn må utvalget måtte gjøre når det gjelder sykdommens alvorlighetsgrad, sier Ballo.

Han viser til at andre land det er naturlig å sammenligne seg med ikke har en slik sykdomsliste.

– Men Stortinget skal legge til grunn en så nøyaktig definisjon som mulig for utvalget, lover Ballo.

Et utvalg
I går klokka 13 gikk fristen ut for alle partier på Stortinget for å komme med merknader til forslaget fra Frp om å endre den nye Bioteknologiloven som ble vedtatt 5. desember i fjor.

I SVs merknader ligger forslaget om å opprette et utvalg som skal ta seg av saker fra pasienter som krever unntak fra Bioteknologiloven.

Den største nyheten i SVs forslag er at utvalget bare skal få lov til å gjøre unntak fra en eneste paragraf i Bioteknologiloven: Paragrafen som forbyr testing av befruktede egg for å hindre sykdom på fosteret. Dermed åpner ikke SV for at utvalget skal ta stilling til andre kapitler eller paragrafer i loven, slik enkelte medisinere har håpet på.

– Vi ønsker at utvalget skal evalueres etter tre år. Da kan vi diskutere om det også er ønskelig å åpne for unntak fra andre delen av loven. Men så langt kan jeg ikke registrere at andre partier ønsker en bredere unntaksordning i dag enn vi har forslått, sier Ballo.

Etter påske og fram til 4. mai vil Sosialkomiteen diskutere SVs forslag om et utvalg.

Skaper drømmer
Ballo er enig med Thorvald Sirnes' påstander om at debatten om preimplantasjonsdiagnostikk har en tendens til å love mer enn den kan holde.

– En drømmefabrikk, sa Sirnes, og viste til hvor medisinsk vanskelig det er å for eksempel skulle velge ut et befruktet egg med den samme vevstypen som i det syke storesøskenet man vil forsøke å hjelpe med friske stamceller eller benmarg.

– Hvis hensikten er å føde et barn så genetisk likt det syke barnet som mulig, øker også sjansen for at det nye barnet har den samme sykdommen. Da er vi inne på en farlig vei. Vi kan ende opp med å skape et sykt individ, og dette kan ikke etisk forsvares. Vi må også spørre oss hva fjerningen av en celle på et befruktet egg på bare 8-9 celler gjør for utviklingen av fosteret, sier Ballo, for å illustrere det tidlige stadiumet forskningen befinner seg på.