Madrid-bombene, som krevde over 200 menneskeliv, satte fart i EUs tiltakspakke mot terror. Hele 57 ulike tiltak er allerede lansert og behandlet av Rådet i EU, tiltak med ulik relevans og direkte tilknytting til terror.

Blant forslagene er at EU får sin egen «sikkerhetskoordinator» direkte under EUs utenrikspolitiske koordinator Javier Solana, med en tilknyttet EU-etterretningsstab, at det opprettes en ny EU-database for alle utstedte reisedokumenter og en database over alle mistenkelige personer eller grupper. Også tiltak som å opprette en felles europeisk arrestordre, å opprette et nytt Schengen-register for personer med opphold i EU (SIS II) og et register over alle som får visum til EU er foreslått, i likhet med at alle flyreiser og grensepasseringer skal registreres.

Nå signaliserer Justisdepartementet at Norge henger seg på tiltakene fra EU, som av kritikere er karakterisert som en europeisk utgave av USAs Homeland Security Department.

Legger føringer

Så langt har ikke EU kommet med noe etter Madrid som binder eller formelt forplikter Norge gjennom Schengen-avtalen, men tiltakene etter terrorangrepene både inspirerer og legger føringer på Norge, opplyser avdelingsdirektør Tom Brunsell i Politiavdelingen i Justisdepartementet.

– Vi får flere og flere saker relatert til terrorisme på våre pulter. For Norge er både samarbeidet med EU gjennom Schengen og andre aktører, som FN, viktig, sier Brunsell. Formelt sett er ikke terrorspørsmål inkludert i Schengen-samarbeidet, og det er EU som tar initiativet til å inkludere nye områder i samarbeidet.

I går deltok Odd Einar Dørum på det månedlige rådsmøtet med justisministrene i Schengen, der han etter planen skulle komme med en erklæring om at Norge følger EUs tiltak mot terror meget nøye, og at Norge ser det som et poeng å følge tiltakene så langt som mulig innenfor grensene for den norske, nasjonale lovgivingen. Da Klassekampen gikk i trykken var det ikke klart om Dørum ble invitert til å komme med sin erklæring eller ikke.

– Det er en interesse fra Norges side i å følge opp tiltakene EU gjør, sier Brunsell.

Fingeravtrykk i pass

Et annet forslag fra EU-kommisjonen er at det innen året er omme skal gjøres klart for at biometriske data (for eksempel fingeravtrykk, scanning av iris) oppgis i pass.

Tom Brunsell forteller at EU ikke har tatt opp biometriske data i pass som egen Schengen-sak, selv om Norge utfører yttergrensekontroll for hele Schengen-området.

– Men biometri i passene er høyt oppe på den norske dagsordenen, i arbeidet med framtidas pass, sier Brunsell. Han opplyser at et prøveprosjekt for å møte USAs krav om maskinlesbare pass er godt i gang, fordi USA er i ferd med å innføre visumplikt for land som ikke har slike pass.

– Men framtidas norske pass vil nok inneholde biometriske opplysninger, for eksempel fingeravtrykk, tror Brunsell.

– Utnytter tragedien

Borgerrettighetsorganisasjonen Statewatch, med kontor i London, er svært kritisk til hastevedtakene som EU vil ha gjennomført i kjølvannet av Madrid-bombene. I en rapportslår Statewatch fast at av 57 foreslåtte tiltak mot terror er det bare drøyt halvparten som har direkte relevans til terror – mens resten dreier seg om etterforskning av vanlig kriminalitet, overvåking eller immigrasjonskontroll. Tiltakene fra EU er ifølge Statewatch så omfattende at et flertall av EUs innbyggere vil bli registrert eller på andre måter rammes.

– Det er vanskelig å unngå å konkludere med at forslagene på bordet er et forsøk på å utnytte tragedien [i Madrid] til å tvinge gjennom kontroversielle og grunnløse tiltak, skrive Ben Hayes, Tony Bunyan og Steve Peers i rapporten.

@sitat:Det er en interesse fra Norges side i å følge opp tiltakene EU gjør

Tom Brunsell, Justisdepartementet

@

Madrid-bombene, som krevde over 200 menneskeliv, satte fart i EUs tiltakspakke mot terror. Hele 57 ulike tiltak er allerede lansert og behandlet av Rådet i EU, tiltak med ulik relevans og direkte tilknytting til terror.

Blant forslagene er at EU får sin egen «sikkerhetskoordinator» direkte under EUs utenrikspolitiske koordinator Javier Solana, med en tilknyttet EU-etterretningsstab, at det opprettes en ny EU-database for alle utstedte reisedokumenter og en database over alle mistenkelige personer eller grupper. Også tiltak som å opprette en felles europeisk arrestordre, å opprette et nytt Schengen-register for personer med opphold i EU (SIS II) og et register over alle som får visum til EU er foreslått, i likhet med at alle flyreiser og grensepasseringer skal registreres.

Nå signaliserer Justisdepartementet at Norge henger seg på tiltakene fra EU, som av kritikere er karakterisert som en europeisk utgave av USAs Homeland Security Department.

Legger føringer
Så langt har ikke EU kommet med noe etter Madrid som binder eller formelt forplikter Norge gjennom Schengen-avtalen, men tiltakene etter terrorangrepene både inspirerer og legger føringer på Norge, opplyser avdelingsdirektør Tom Brunsell i Politiavdelingen i Justisdepartementet.

– Vi får flere og flere saker relatert til terrorisme på våre pulter. For Norge er både samarbeidet med EU gjennom Schengen og andre aktører, som FN, viktig, sier Brunsell. Formelt sett er ikke terrorspørsmål inkludert i Schengen-samarbeidet, og det er EU som tar initiativet til å inkludere nye områder i samarbeidet.

I går deltok Odd Einar Dørum på det månedlige rådsmøtet med justisministrene i Schengen, der han etter planen skulle komme med en erklæring om at Norge følger EUs tiltak mot terror meget nøye, og at Norge ser det som et poeng å følge tiltakene så langt som mulig innenfor grensene for den norske, nasjonale lovgivingen. Da Klassekampen gikk i trykken var det ikke klart om Dørum ble invitert til å komme med sin erklæring eller ikke.

– Det er en interesse fra Norges side i å følge opp tiltakene EU gjør, sier Brunsell.

Fingeravtrykk i pass
Et annet forslag fra EU-kommisjonen er at det innen året er omme skal gjøres klart for at biometriske data (for eksempel fingeravtrykk, scanning av iris) oppgis i pass.

Tom Brunsell forteller at EU ikke har tatt opp biometriske data i pass som egen Schengen-sak, selv om Norge utfører yttergrensekontroll for hele Schengen-området.

– Men biometri i passene er høyt oppe på den norske dagsordenen, i arbeidet med framtidas pass, sier Brunsell. Han opplyser at et prøveprosjekt for å møte USAs krav om maskinlesbare pass er godt i gang, fordi USA er i ferd med å innføre visumplikt for land som ikke har slike pass.

– Men framtidas norske pass vil nok inneholde biometriske opplysninger, for eksempel fingeravtrykk, tror Brunsell.

– Utnytter tragedien
Borgerrettighetsorganisasjonen Statewatch, med kontor i London, er svært kritisk til hastevedtakene som EU vil ha gjennomført i kjølvannet av Madrid-bombene. I en rapportslår Statewatch fast at av 57 foreslåtte tiltak mot terror er det bare drøyt halvparten som har direkte relevans til terror – mens resten dreier seg om etterforskning av vanlig kriminalitet, overvåking eller immigrasjonskontroll. Tiltakene fra EU er ifølge Statewatch så omfattende at et flertall av EUs innbyggere vil bli registrert eller på andre måter rammes.

– Det er vanskelig å unngå å konkludere med at forslagene på bordet er et forsøk på å utnytte tragedien [i Madrid] til å tvinge gjennom kontroversielle og grunnløse tiltak, skrive Ben Hayes, Tony Bunyan og Steve Peers i rapporten.
@sitat:Det er en interesse fra Norges side i å følge opp tiltakene EU gjør
Tom Brunsell, Justisdepartementet

@