Et utvalg som har utredet hvilke metoder norsk politi skal ha lov til å bruke for å forebygge kriminalitet leverte sin innstilling i går. Utvalget hadde opprinnelig frist til 31. desember 2002, men uenigheter i utvalget førte til at utvalgets leder Odd Jarl Pedersen først i går kunne overlevere innstillingen til statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet.

Hvis utvalgets forslag går igjennom i Stortinget vil spesielt Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) få en rekke nye verktøy. Gjennomgående foreslår utvalget at tiltakene skal brukes overfor alvorlig kriminalitet med strafferamme på over ti år, blant annet for å hindre terrorister.

Assisterende sjef for PST, Trond Egil With, bekrefter at han har fått gjennomslag for sitt syn i utvalget:

– Jeg er med i flertallet på alle forslagene, sier With til Klassekampen, som ikke kan komme på metoder han savner i PSTs nye verktøykasse.

Lovendring

Det var Stoltenbergregjeringen som nedsatte utvalget i juli 2001, før terrorangrepene på New York og Washington 11. september. Problemet er at dagens lovverk ikke gir retningslinjer for hvordan politiet skal arbeide forebyggende.

Utvalgsleder Pedersen mener Stortinget delvis har løst dette problemet ved å vedta at det er ulovlig å forberede kriminelle handlinger.

Med denne lovhjemmelen har det blitt mulig for politiet å stoppe forberedelser til kriminalitet.

Uenig med Lund

Politiet skal ifølge forslaget få lov til å gjennomføre provokasjoner overfor kriminelle slik at de begår straffbare handlinger. Infiltrasjon av kriminelle miljøer skal tillates, og polititjenestemenn som begår straffbare handlinger i denne sammenhengen skal ikke straffes.

Utvalgets flertall vil også tillate hemmelige ransakinger og bruk av skjult fjernsynsspaning og teknisk sporing for å forebygge kriminalitet. Politiet skal ha lov til å gå inn å sjekke harddisken på datamaskiner.

Flertallet i utvalget består i de fleste tilfeller av politiinspektør Terje Lunde, With fra PST og utvalgsleder Pedersen. Pedersen fant det passende på pressekonferansen å markere at han var uenig med deler av Lundkommisjonens konklusjoner. Blant annet gjelder det i spørsmålet om det er ulovlig å være medlem av en revolusjonær organisasjon.

I dette spørsmålet faller Pedersen ned på samme syn som det gamle Overvåkingspolitiet og medlemmer i kontrollutvalget som forsvarte overvåkingspraksisen av AKP, NKP og store deler av norsk venstreside.

Da Klassekampen stilte spurte utvalgslederen om hva utvalget har lært av Lundkommisjonen, var svaret følgende:

– Jeg skjønner ikke spørsmålet.

Lang tid

En av grunnene til at utvalget har gått så langt over tida er at statsadvokat Kjerstin Kvande har en omfattende dissens. Den viktigste uenigheten er av lovteknisk art. Hun mener etterforskningen inntrer på et tidligere stadium enn det resten av utvalget mener.

En del av det flertallet i utvalget kaller «forebygging» ser Kvande på som etterforskning, og mener disse metodene ikke hører hjemme i det nye regelverket. Hun mener det er feil av utvalget å utvide politiets repertoar med infiltrasjon og provokasjon i forebyggende øyemed når det i dag ikke er tillatt i etterforsknings øyemed.

Et annet mindretall i utvalget består av Guro Slettemark fra Datatilsynet og advokat Aase Sigmond. De er betydelig mer restriktive, og støtter blant annet ikke forslaget om romavlytting, forsendelseskontroll og hemmelig ransaking.

Et utvalg som har utredet hvilke metoder norsk politi skal ha lov til å bruke for å forebygge kriminalitet leverte sin innstilling i går. Utvalget hadde opprinnelig frist til 31. desember 2002, men uenigheter i utvalget førte til at utvalgets leder Odd Jarl Pedersen først i går kunne overlevere innstillingen til statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet.

Hvis utvalgets forslag går igjennom i Stortinget vil spesielt Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) få en rekke nye verktøy. Gjennomgående foreslår utvalget at tiltakene skal brukes overfor alvorlig kriminalitet med strafferamme på over ti år, blant annet for å hindre terrorister.

Assisterende sjef for PST, Trond Egil With, bekrefter at han har fått gjennomslag for sitt syn i utvalget:

– Jeg er med i flertallet på alle forslagene, sier With til Klassekampen, som ikke kan komme på metoder han savner i PSTs nye verktøykasse.

Lovendring
Det var Stoltenbergregjeringen som nedsatte utvalget i juli 2001, før terrorangrepene på New York og Washington 11. september. Problemet er at dagens lovverk ikke gir retningslinjer for hvordan politiet skal arbeide forebyggende.

Utvalgsleder Pedersen mener Stortinget delvis har løst dette problemet ved å vedta at det er ulovlig å forberede kriminelle handlinger.

Med denne lovhjemmelen har det blitt mulig for politiet å stoppe forberedelser til kriminalitet.

Uenig med Lund
Politiet skal ifølge forslaget få lov til å gjennomføre provokasjoner overfor kriminelle slik at de begår straffbare handlinger. Infiltrasjon av kriminelle miljøer skal tillates, og polititjenestemenn som begår straffbare handlinger i denne sammenhengen skal ikke straffes.

Utvalgets flertall vil også tillate hemmelige ransakinger og bruk av skjult fjernsynsspaning og teknisk sporing for å forebygge kriminalitet. Politiet skal ha lov til å gå inn å sjekke harddisken på datamaskiner.

Flertallet i utvalget består i de fleste tilfeller av politiinspektør Terje Lunde, With fra PST og utvalgsleder Pedersen. Pedersen fant det passende på pressekonferansen å markere at han var uenig med deler av Lundkommisjonens konklusjoner. Blant annet gjelder det i spørsmålet om det er ulovlig å være medlem av en revolusjonær organisasjon.

I dette spørsmålet faller Pedersen ned på samme syn som det gamle Overvåkingspolitiet og medlemmer i kontrollutvalget som forsvarte overvåkingspraksisen av AKP, NKP og store deler av norsk venstreside.

Da Klassekampen stilte spurte utvalgslederen om hva utvalget har lært av Lundkommisjonen, var svaret følgende:

– Jeg skjønner ikke spørsmålet.

Lang tid
En av grunnene til at utvalget har gått så langt over tida er at statsadvokat Kjerstin Kvande har en omfattende dissens. Den viktigste uenigheten er av lovteknisk art. Hun mener etterforskningen inntrer på et tidligere stadium enn det resten av utvalget mener.

En del av det flertallet i utvalget kaller «forebygging» ser Kvande på som etterforskning, og mener disse metodene ikke hører hjemme i det nye regelverket. Hun mener det er feil av utvalget å utvide politiets repertoar med infiltrasjon og provokasjon i forebyggende øyemed når det i dag ikke er tillatt i etterforsknings øyemed.

Et annet mindretall i utvalget består av Guro Slettemark fra Datatilsynet og advokat Aase Sigmond. De er betydelig mer restriktive, og støtter blant annet ikke forslaget om romavlytting, forsendelseskontroll og hemmelig ransaking.