– Vi må se skattereformen i sammenheng med pensjonskommisjonen og arbeidslivslovutvalget. Disse tre kommer jo nesten samtidig, og øker de økonomiske forskjellene. Skattemeldingen pakker inn fordelingsvirkningene, men det er klart at de som har mest får mest, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård til Klassekampen.

– Dette signaliserer et forsterket forskjells-Norge, sier han videre.

Finansminister Per Kristian Foss (H ) la i går fram skattereformen som legger grunnlaget for den politiske tautrekkingen om skattesystemet vårt framover. Et stikkord for meldingen er skattelettelser for 12 milliarder kroner. 13. januar fikk vi pensjonskommisjonens forslag til nytt pensjonssystem. 20. februar la arbeidslivslovutvalget fram sitt syn på regler i arbeidslivet. Et stikkord her er brutaliseringen av arbeidslivet, med blant annet økt adgang til bruk av midlertidige ansettelser.

Eliten skjermes

– Resultatet av skattereformen slik vi ser det nå avhenger av stortingsvalget neste år. Det er derfor vi har valg. Enten kan vi velge et samfunn som nærmer seg Bush sitt USA, eller en nordisk velferdsmodell, sier Reegård videre. Imidlertid ser han noen lyspunkter.

– Skattereformen er ikke noe rått Høyre-opplegg, men Høyre lett, sier han videre.

Etter hans mening ser man Høyre-profilen tydeligst på forslaget om å redusere formueskatten.

– Her får man inn en del penger fra rikingene. Det er lett for folk flest å tolke reduksjonen her som om eliten fortsatt skjermes fra å bidra, sier Reegård.

Det er totalt lagt opp til lettelser i formueskatten på 4 milliarder kroner i første runde. I dag bidrar formueskatten med nær 8 milliarder kroner til fellesskapet. Regjeringen legger opp til en halvering av formueskatten i løpet av 2006 og 2007, men sikter mot null formueskatt.

Fordelen ved gårsdagens melding for folk flest er at minstefradraget for lønnsinntekter økes, og fordelsbeskatningen for egen bolig blir tatt vekk.

– Dette er jo noe som er bra for folk flest, men også noe som de som har mest tjener på, sier Reegård.

Pensjonsinnstramninger

– På sikt legges det opp til null formuesskatt, som i dag bidrar med 8 milliarder kroner til fellesskapet. Hva kan man få for dette beløpet?

– Det er jo en fjerdedel av pensjonskommisjonens innstramninger i pensjon, sier Reegård.

– Reformen legger opp til 12 milliarder kroner i skattelettelser. Hva kan man gjøre med 12 milliarder kroner?

– Slik som forslaget er i dag legger reformen opp til 12 milliarder kroner i lettelser. Det er 40 prosent av det som pensjonskommisjonen vil stramme inn, sier Reegård.

– Meldingen legger jevn kurs mot et utpreget Høyre-samfunn. Riktignok ikke med kjempeskritt, fordi de har med KrF som nok setter bena litt i bakken, sier han videre.

– Vi må se skattereformen i sammenheng med pensjonskommisjonen og arbeidslivslovutvalget. Disse tre kommer jo nesten samtidig, og øker de økonomiske forskjellene. Skattemeldingen pakker inn fordelingsvirkningene, men det er klart at de som har mest får mest, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård til Klassekampen.

– Dette signaliserer et forsterket forskjells-Norge, sier han videre.

Finansminister Per Kristian Foss (H ) la i går fram skattereformen som legger grunnlaget for den politiske tautrekkingen om skattesystemet vårt framover. Et stikkord for meldingen er skattelettelser for 12 milliarder kroner. 13. januar fikk vi pensjonskommisjonens forslag til nytt pensjonssystem. 20. februar la arbeidslivslovutvalget fram sitt syn på regler i arbeidslivet. Et stikkord her er brutaliseringen av arbeidslivet, med blant annet økt adgang til bruk av midlertidige ansettelser.

Eliten skjermes
– Resultatet av skattereformen slik vi ser det nå avhenger av stortingsvalget neste år. Det er derfor vi har valg. Enten kan vi velge et samfunn som nærmer seg Bush sitt USA, eller en nordisk velferdsmodell, sier Reegård videre. Imidlertid ser han noen lyspunkter.

– Skattereformen er ikke noe rått Høyre-opplegg, men Høyre lett, sier han videre.

Etter hans mening ser man Høyre-profilen tydeligst på forslaget om å redusere formueskatten.

– Her får man inn en del penger fra rikingene. Det er lett for folk flest å tolke reduksjonen her som om eliten fortsatt skjermes fra å bidra, sier Reegård.

Det er totalt lagt opp til lettelser i formueskatten på 4 milliarder kroner i første runde. I dag bidrar formueskatten med nær 8 milliarder kroner til fellesskapet. Regjeringen legger opp til en halvering av formueskatten i løpet av 2006 og 2007, men sikter mot null formueskatt.

Fordelen ved gårsdagens melding for folk flest er at minstefradraget for lønnsinntekter økes, og fordelsbeskatningen for egen bolig blir tatt vekk.

– Dette er jo noe som er bra for folk flest, men også noe som de som har mest tjener på, sier Reegård.

Pensjonsinnstramninger
– På sikt legges det opp til null formuesskatt, som i dag bidrar med 8 milliarder kroner til fellesskapet. Hva kan man få for dette beløpet?

– Det er jo en fjerdedel av pensjonskommisjonens innstramninger i pensjon, sier Reegård.

– Reformen legger opp til 12 milliarder kroner i skattelettelser. Hva kan man gjøre med 12 milliarder kroner?

– Slik som forslaget er i dag legger reformen opp til 12 milliarder kroner i lettelser. Det er 40 prosent av det som pensjonskommisjonen vil stramme inn, sier Reegård.

– Meldingen legger jevn kurs mot et utpreget Høyre-samfunn. Riktignok ikke med kjempeskritt, fordi de har med KrF som nok setter bena litt i bakken, sier han videre.