Tidligere statsminister Kåre Willochs forslag om å endre Grunnloven slik at Stortinget med to tredjedels flertall kan vedta å utlyse en folkeavstemming som avgjør EU-saken, uten en påfølgende stortingsbehandling, får lunken mottakelse på Løvebakken. Verken nestlederen i utenrikskomiteen, Høyres Inge Lønning, eller sosialpolitisk talsmann og leder av Arbeiderpartiets EU-utvalg Bjarne Håkon Hanssen vil ta opp tråden fra Høyre-veteranen.

– Forslaget er ikke noe bidrag til å klargjøre verken de konstitusjonelle spørsmålene rundt EU eller til å løse de aktuelle diskusjonene rundt EU-saken, sier Lønning. Han er kjent som en av Stortingets ivrigste ja-menn, med fortid som leder for Europabevegelsen.

– Det er ikke et forslag jeg kan støtte, sier den offisielle EU-tvileren Bjarne Håkon Hanssen.

Ingen kobling

Inge Lønning synes ikke det er riktig å koble sammen spørsmålet om EU-saken og bindende folkeavstemninger.

– Bindende avstemninger har langt mer vidtrekkende konsekvenser, og jeg er ikke begeistret for denne sammenkoblingen. Skulle hensikten være å løse den øyeblikkelige debatten har forslaget liten praktisk hensikt. Forslaget kan jo tidligst vedtas etter valget neste år, sier Lønning.

Selv om Lønning ikke er tilhenger av bindende folkeavstemninger, ser han det som en selvfølge at flertall i en folkeavstemning respekteres.

– Grunnloven forutsetter representativt styresett, men ber man folket om råd, så fanger bordet. Det er enkel common sense. Det er en forkastelig dobbelkommunikasjon å først be om råd og så ikke lytte, sier Lønning.

– Men Grunnloven krever 3/4 flertall uavhengig av resultat i en folkeavstemning?

– Det finnes ingen helgardering mot konstitusjonelle problemer knyttet til å melde Norge inn i EU, sier Lønning.

Høyrekollega Martin Engeset er mer positiv til Willochs forslag, og sier han vil vurdere det.

– Det er i høyeste grad interessant, sier han.

Tukling med reglene

Arbeiderpartiets EU-utvalg holder fast ved at spillereglene for en EU-prosess ikke må endres på, forteller Bjarne Håkon Hanssen.

– Vi anbefaler at det ikke tukles med dette verken på den ene eller andre måten. Vi anbefaler at det avholdes en avstemning etter at forhandlingene med EU er ferdige. Selv om avstemningen er rådgivende er det en selvfølge at resultatet respekteres, sier han.

– Partileder Jens Stoltenberg åpner for muligheten av å gå for to avstemninger. Er ikke det å tukle med spillereglene?

– Det går en debatt i partiet nå, og EU-utvalget har ingen besluttende myndighet. Men både EU-tilhengere og -motstandere i utvalget mener at når man har gjennomført to folkeavstemninger med de samme spillereglene, bør ikke reglene endres før en tredje. Bare en avstemning gjennomført på samme måte som sist kan eventuelt oppheve resultatet fra de to første, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Sosialistisk Venstreparti har ikke diskutert denne saken, og stortingsrepresentant Siri Hall Arnøy sier partiet skal behandle hvilke grunnlovsforslag det vil fremme først nærmere sommeren.

Tidligere statsminister Kåre Willochs forslag om å endre Grunnloven slik at Stortinget med to tredjedels flertall kan vedta å utlyse en folkeavstemming som avgjør EU-saken, uten en påfølgende stortingsbehandling, får lunken mottakelse på Løvebakken. Verken nestlederen i utenrikskomiteen, Høyres Inge Lønning, eller sosialpolitisk talsmann og leder av Arbeiderpartiets EU-utvalg Bjarne Håkon Hanssen vil ta opp tråden fra Høyre-veteranen.

– Forslaget er ikke noe bidrag til å klargjøre verken de konstitusjonelle spørsmålene rundt EU eller til å løse de aktuelle diskusjonene rundt EU-saken, sier Lønning. Han er kjent som en av Stortingets ivrigste ja-menn, med fortid som leder for Europabevegelsen.

– Det er ikke et forslag jeg kan støtte, sier den offisielle EU-tvileren Bjarne Håkon Hanssen.

Ingen kobling
Inge Lønning synes ikke det er riktig å koble sammen spørsmålet om EU-saken og bindende folkeavstemninger.

– Bindende avstemninger har langt mer vidtrekkende konsekvenser, og jeg er ikke begeistret for denne sammenkoblingen. Skulle hensikten være å løse den øyeblikkelige debatten har forslaget liten praktisk hensikt. Forslaget kan jo tidligst vedtas etter valget neste år, sier Lønning.

Selv om Lønning ikke er tilhenger av bindende folkeavstemninger, ser han det som en selvfølge at flertall i en folkeavstemning respekteres.

– Grunnloven forutsetter representativt styresett, men ber man folket om råd, så fanger bordet. Det er enkel common sense. Det er en forkastelig dobbelkommunikasjon å først be om råd og så ikke lytte, sier Lønning.

– Men Grunnloven krever 3/4 flertall uavhengig av resultat i en folkeavstemning?

– Det finnes ingen helgardering mot konstitusjonelle problemer knyttet til å melde Norge inn i EU, sier Lønning.

Høyrekollega Martin Engeset er mer positiv til Willochs forslag, og sier han vil vurdere det.

– Det er i høyeste grad interessant, sier han.

Tukling med reglene
Arbeiderpartiets EU-utvalg holder fast ved at spillereglene for en EU-prosess ikke må endres på, forteller Bjarne Håkon Hanssen.

– Vi anbefaler at det ikke tukles med dette verken på den ene eller andre måten. Vi anbefaler at det avholdes en avstemning etter at forhandlingene med EU er ferdige. Selv om avstemningen er rådgivende er det en selvfølge at resultatet respekteres, sier han.

– Partileder Jens Stoltenberg åpner for muligheten av å gå for to avstemninger. Er ikke det å tukle med spillereglene?

– Det går en debatt i partiet nå, og EU-utvalget har ingen besluttende myndighet. Men både EU-tilhengere og -motstandere i utvalget mener at når man har gjennomført to folkeavstemninger med de samme spillereglene, bør ikke reglene endres før en tredje. Bare en avstemning gjennomført på samme måte som sist kan eventuelt oppheve resultatet fra de to første, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Sosialistisk Venstreparti har ikke diskutert denne saken, og stortingsrepresentant Siri Hall Arnøy sier partiet skal behandle hvilke grunnlovsforslag det vil fremme først nærmere sommeren.