– Folket er sjefene. Da kan ikke de underordnete på Stortinget overprøve sjefene. Det slår tidligere statsminister Kåre Willoch fast. Han mener derfor det er uholdbart hvis Stortinget velger å ikke følge flertallet i en kommende folkeavstemming om EU.

Willoch mener likevel det er et problem at Grunnloven ikke sier noe om folkeavstemninger. I stedet gir paragraf 93 klar beskjed om at denne typen suverenitetsavståelse krever et tre fjerdedels flertall i Stortinget. Faktisk ble Grunnloven på dette punktet endret på begynnelsen av 1960-tallet nettopp for å takle EU-saken. Tidligere ville EU-medlemskap ha krevd endringer av Grunnloven, og behandling i to etterpåfølgende Storting. Det nye var at det ble mulig å avgi suverenitet uten å gå veien om Grunnloven. Fordi det ble nei-flertall ved folkeavstemningene både i 1972 og 1994, har denne paragrafen ikke kommet til anvendelse.

Må komme raskt

Kåre Willoch mener nå at den eneste måten å løse saken på er å endre Grunnloven, og at et forslag om det må komme raskt.

– Man har tid fram til utgangen av september med å fremme et forslag til endring av Grunnloven. Mitt forslag til grunnlovstillegg er at Stortinget med to tredjedels flertall kan vedta å utlyse en folkeavstemming som avgjør saken, uten en påfølgende stortingsbehandling. Forutsetningen bør være at en viss prosentandel av velgerne har stemt for forslaget som får flertall, sier Kåre Willoch.

Hans forslag er at for eksempel 40 til 45 prosent av velgerne må ha stemt for forslaget som får flertall før det er bindende. Hvis ikke dette oppnås, er ikke vedtaket bindende, og da blir det Stortinget som avgjør saken etter dagens regler.

– Fordelen med dette er at innbitte EU-motstandere slipper å stemme for et medlemskap de er så mye i mot. Jeg har faktisk forståelse for at en som har reist rundt i hele landet og sagt at EU-medlemskap er jordas undergang, ikke har det så lett hvis han må stemme for dette i Stortinget etterpå. Jeg skjønner godt Senterpartiets dilemma her, sier Kåre Willoch.

Enig med Bakke

Willoch er svært opptatt av at det reises et slikt forslag nå før denne stortingsperioden løper ut i september. Det heter seg at et slikt grunnlovsforslag må reises i det første, andre eller tredje storting, det vil altså si at det ikke er mulig å fremme forslaget til neste år, hvis det skal vedtas i neste stortingsperiode. Hvis det fremmes nå, kan det derimot vedtas av det nye Stortinget som kommer sammen høsten 2005.

Kåre Willoch er i denne saken helt på linje med tidligere leder av Sosialdemokrater mot EU, Hallvard Bakke, som blant annet her i avisa (tirsdag 23. mars) har ment at EU-tilhengerne heller bør prøve å endre Grunnloven og få bindende folkeavstemming enn å insistere på at EU-motstandere på Stortinget skal stille seg bak et knapt flertall for EU i folket.

– Folket er sjefene. Da kan ikke de underordnete på Stortinget overprøve sjefene. Det slår tidligere statsminister Kåre Willoch fast. Han mener derfor det er uholdbart hvis Stortinget velger å ikke følge flertallet i en kommende folkeavstemming om EU.

Willoch mener likevel det er et problem at Grunnloven ikke sier noe om folkeavstemninger. I stedet gir paragraf 93 klar beskjed om at denne typen suverenitetsavståelse krever et tre fjerdedels flertall i Stortinget. Faktisk ble Grunnloven på dette punktet endret på begynnelsen av 1960-tallet nettopp for å takle EU-saken. Tidligere ville EU-medlemskap ha krevd endringer av Grunnloven, og behandling i to etterpåfølgende Storting. Det nye var at det ble mulig å avgi suverenitet uten å gå veien om Grunnloven. Fordi det ble nei-flertall ved folkeavstemningene både i 1972 og 1994, har denne paragrafen ikke kommet til anvendelse.

Må komme raskt
Kåre Willoch mener nå at den eneste måten å løse saken på er å endre Grunnloven, og at et forslag om det må komme raskt.

– Man har tid fram til utgangen av september med å fremme et forslag til endring av Grunnloven. Mitt forslag til grunnlovstillegg er at Stortinget med to tredjedels flertall kan vedta å utlyse en folkeavstemming som avgjør saken, uten en påfølgende stortingsbehandling. Forutsetningen bør være at en viss prosentandel av velgerne har stemt for forslaget som får flertall, sier Kåre Willoch.

Hans forslag er at for eksempel 40 til 45 prosent av velgerne må ha stemt for forslaget som får flertall før det er bindende. Hvis ikke dette oppnås, er ikke vedtaket bindende, og da blir det Stortinget som avgjør saken etter dagens regler.

– Fordelen med dette er at innbitte EU-motstandere slipper å stemme for et medlemskap de er så mye i mot. Jeg har faktisk forståelse for at en som har reist rundt i hele landet og sagt at EU-medlemskap er jordas undergang, ikke har det så lett hvis han må stemme for dette i Stortinget etterpå. Jeg skjønner godt Senterpartiets dilemma her, sier Kåre Willoch.

Enig med Bakke
Willoch er svært opptatt av at det reises et slikt forslag nå før denne stortingsperioden løper ut i september. Det heter seg at et slikt grunnlovsforslag må reises i det første, andre eller tredje storting, det vil altså si at det ikke er mulig å fremme forslaget til neste år, hvis det skal vedtas i neste stortingsperiode. Hvis det fremmes nå, kan det derimot vedtas av det nye Stortinget som kommer sammen høsten 2005.

Kåre Willoch er i denne saken helt på linje med tidligere leder av Sosialdemokrater mot EU, Hallvard Bakke, som blant annet her i avisa (tirsdag 23. mars) har ment at EU-tilhengerne heller bør prøve å endre Grunnloven og få bindende folkeavstemming enn å insistere på at EU-motstandere på Stortinget skal stille seg bak et knapt flertall for EU i folket.