– Det er i beste fall uryddig av Jens Stoltenberg og Erna Solberg å ville se bort fra paragraf 93 i Grunnloven om at det kreves kvalifisert flertall på Stortinget, altså 3/4 flertall, for å gjennomføre fundamentale endringer i vår statsforfatning. At EU-medlemskap vil være en slik fundamental endring er det ingen tvil om, sier Hallvard Bakke. Han er tidligere Ap-statsråd, og ledet nei-fløyen Sosialdemokrater mot EU (SME) i forrige EU-kamp.I Dagsavisen i går foreslo han at i stedet for å omgå Grunnloven ved å kreve folkeavstemning og at stortingsrepresentantene bøyer seg for resultatet uansett, bør Stoltenberg og Solberg legge inn forslag om å endre Grunnloven slik at vi får bindende folkeavstemninger inn i konstitusjonen. Får et slikt forslag to tredels flertall både i denne stortingsperioden og etter neste stortingsvalg i 2005, vil Norge kunne meldes inn i EU på forfatningsmessig korrekt måte – selv med et knapt flertall i folket for medlemskap.– Det er jo et godt demokratisk prinsipp å følge Grunnloven, sier Bakke.Støtte til HagaDiskusjonen om spillereglene for en eventuell ny folkeavstemning om norsk medlemskap i EU har den siste uka fått høy temperatur, og anklagene mot Senterpartiets leder Åslaug Haga har vært mange og harde. Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg har uttalt til Aftenposten at «nei-siden må vise respekt for folket i folkeavstemning. Noe annet vil være respektløst og udemokratisk».Men Haga får støtte av Bakke:– Jeg vil heller si at det er Solberg og Stoltenberg som viser manglende respekt for demokratiet dersom de vil se bort fra kravet om kvalifisert flertall. Det er på tide å få ryddet opp i spillereglene, sier han.Åslaug Haga sier:– Jeg er naturligvis enig med Bakke her. Men vi har også framtredende folkerettsjurister som Eivind Smith i ryggen.– Bare taktikkÅslaug Haga minner om at det bare er Frp som har stemt for bindende folkeavstemninger så langt.– Men det eneste logiske hvis man mener at 50,1 prosent er nok for å melde Norge inn i EU må være å gå for en slik grunnlovsendring, sier hun.Haga mener det er paradoksalt at Høyre og Arbeiderpartiet synes det er greit med 50,1 prosent flertall i en virkelig betydningsfull sak, som et EU-medlemskap, mens det i mindre viktige saker som ikke avgjøres ved avstemning vil kreves 2/3 eller 3/4 flertall etter Grunnloven.– Men de kommer nok ikke til å foreslå noe sånt. Dette er taktikk, og Ap og Høyre er så opptatt av å få Norge inn i EU at de tradisjonelle spillereglene legges til side.Hallvard Bakke mener det er en fare for at en kortvarig stemningsbølge kan føre til at Norge går inn i EU, med de store forfatningsmessige konsekvensene det vil ha.– Den ekstreme konsekvensen av holdningen til Stoltenberg og Solberg er at én stemmes overvekt skal være nok til å si ja til medlemskap. Men det er en grunn til at Grunnloven har en bestemmelse som krever 3/4 flertall i nasjonalforsamlingen, sier han.SV og neiOgså SV får sitt pass påskrevet av Hallvard Bakke. Han forstår ikke hvorfor Kristin Halvorsen tok opp spørsmålet i det hele tatt, og enda mindre hvorfor hun som nei-politiker vil stemme ja til EU i Stortinget dersom 50,1 prosent av folket sier ja i en avstemning.– Den logiske holdningen for et nei-parti vil vel være å stemme nei til å sende søknad om medlemskap, nei til folkeavstemning og til slutt nei til selve medlemskapet, sier han.@sitat:Det er et godt demokratisk prinsipp å følge GrunnlovenHallvard Bakke@

– Det er i beste fall uryddig av Jens Stoltenberg og Erna Solberg å ville se bort fra paragraf 93 i Grunnloven om at det kreves kvalifisert flertall på Stortinget, altså 3/4 flertall, for å gjennomføre fundamentale endringer i vår statsforfatning. At EU-medlemskap vil være en slik fundamental endring er det ingen tvil om, sier Hallvard Bakke. Han er tidligere Ap-statsråd, og ledet nei-fløyen Sosialdemokrater mot EU (SME) i forrige EU-kamp. I Dagsavisen i går foreslo han at i stedet for å omgå Grunnloven ved å kreve folkeavstemning og at stortingsrepresentantene bøyer seg for resultatet uansett, bør Stoltenberg og Solberg legge inn forslag om å endre Grunnloven slik at vi får bindende folkeavstemninger inn i konstitusjonen. Får et slikt forslag to tredels flertall både i denne stortingsperioden og etter neste stortingsvalg i 2005, vil Norge kunne meldes inn i EU på forfatningsmessig korrekt måte – selv med et knapt flertall i folket for medlemskap.– Det er jo et godt demokratisk prinsipp å følge Grunnloven, sier Bakke. Støtte til HagaDiskusjonen om spillereglene for en eventuell ny folkeavstemning om norsk medlemskap i EU har den siste uka fått høy temperatur, og anklagene mot Senterpartiets leder Åslaug Haga har vært mange og harde. Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg har uttalt til Aftenposten at «nei-siden må vise respekt for folket i folkeavstemning. Noe annet vil være respektløst og udemokratisk».Men Haga får støtte av Bakke:– Jeg vil heller si at det er Solberg og Stoltenberg som viser manglende respekt for demokratiet dersom de vil se bort fra kravet om kvalifisert flertall. Det er på tide å få ryddet opp i spillereglene, sier han.Åslaug Haga sier:– Jeg er naturligvis enig med Bakke her. Men vi har også framtredende folkerettsjurister som Eivind Smith i ryggen. – Bare taktikkÅslaug Haga minner om at det bare er Frp som har stemt for bindende folkeavstemninger så langt.– Men det eneste logiske hvis man mener at 50,1 prosent er nok for å melde Norge inn i EU må være å gå for en slik grunnlovsendring, sier hun.Haga mener det er paradoksalt at Høyre og Arbeiderpartiet synes det er greit med 50,1 prosent flertall i en virkelig betydningsfull sak, som et EU-medlemskap, mens det i mindre viktige saker som ikke avgjøres ved avstemning vil kreves 2/3 eller 3/4 flertall etter Grunnloven.– Men de kommer nok ikke til å foreslå noe sånt. Dette er taktikk, og Ap og Høyre er så opptatt av å få Norge inn i EU at de tradisjonelle spillereglene legges til side.Hallvard Bakke mener det er en fare for at en kortvarig stemningsbølge kan føre til at Norge går inn i EU, med de store forfatningsmessige konsekvensene det vil ha.– Den ekstreme konsekvensen av holdningen til Stoltenberg og Solberg er at én stemmes overvekt skal være nok til å si ja til medlemskap. Men det er en grunn til at Grunnloven har en bestemmelse som krever 3/4 flertall i nasjonalforsamlingen, sier han. SV og neiOgså SV får sitt pass påskrevet av Hallvard Bakke. Han forstår ikke hvorfor Kristin Halvorsen tok opp spørsmålet i det hele tatt, og enda mindre hvorfor hun som nei-politiker vil stemme ja til EU i Stortinget dersom 50,1 prosent av folket sier ja i en avstemning.– Den logiske holdningen for et nei-parti vil vel være å stemme nei til å sende søknad om medlemskap, nei til folkeavstemning og til slutt nei til selve medlemskapet, sier han.@sitat:Det er et godt demokratisk prinsipp å følge GrunnlovenHallvard Bakke@